Indianerne i Nord-Amerika – barneoppdragelse – navn

Da et indisk barn ble født, ble det øyeblikkelig akseptert i stammesamfunnet. Hver stamme var spesielt glad for gutter, da en gutt økte antall krigere. Babyen fikk navnet noen dager etter fødselen.
Se navngivning

I en alder av noen uker ble pjokken plassert på en bærbar vuggeramme. På denne måten kunne moren bære barnet på ryggen, henge det på en stolpe i en teepee, feste det til en bærende ramme – travois – eller til og med henge det på en hestsadel. Når det gjelder indianerne, ble barnet brakt oppreist i stedet for å legge seg slik vi kjenner det. Fordelen med denne stillingen var den barn kunne tidlig oppfatte omgivelsene. Fram til treårsalderen ble barnet kalt "Papoose". Ordet kommer fra språket i Narragansett (kulturområdet nordøst). Som med alle folkeslag, ble avkommet behandlet kjærlig og ømt av foreldrene.

Med de vanlige indianerne ble barna ført opp til typisk indisk selvkontroll allerede i spedbarnet ved ganske enkelt å plassere skrikende barn i en busk og la dem rope. Den merket snart at det ikke var noen vits i å hylle eller hulke. Dette tiltaket for å få et barn til å hvile var veldig viktig for prærien indianere, siden en gråtende baby kunne gjøre en fiende oppmerksom på leiren. Så snart et barn hadde vokst ut bæreselen, beveget det seg på alle fire i teltet. Den lærte raskt å gjenkjenne fareflekker eller ble advart om det av eldre mennesker. Fra mødrene ble de små oppdratt til å være tøffe, ufølsomme barn som trosset alt vær og visste hvordan de skulle tilpasse seg de klimatiske forholdene – ekstrem varme eller kulde. De elsket å etterligne de voksne i lekene sine. Jentenes favorittleker var dukker og teepe i miniatyr størrelse. Pil og bue var spesielt populære blant guttene, og jakt- og kampscenene ble etterlignet av krigerne.

De eldre barna tok over oppgave, å venne de yngre til renslighet. Så de viste dem hvor de kunne avlaste seg utenfor leiren. I ung alder ble et barn introdusert for å ri. I en alder av tre satt et barn på hestens rygg. Jentene ble trent av mødrene rundt i huset. De ble lært hvordan de skulle samle seg i veden, hente vann fra bekken, sy og brodere, brunfarge pelsverk og dermed forberede dem på rollen som en kone. Guttene fikk kunnskapen om en jeger og en kriger fra fedrene. De ble kjent med dyrene i skogen og sletten, lærte om fiskeartene i innsjøer og vet at elver ble opplært til å lese spor, snike seg opp på vilt, skjerpe sansene som hørsel, synsskarphet og lukt, orientere seg i marka og hvordan man kan overleve i villmarken uten mat.

Da barna nådde puberteten, ble jentene og guttene forbudt å leke av de voksne. De unge guttene ledsaget faren for første gang på bisonjakt eller på krigskampanje. Her var sønnen i stand til å demonstrere sitt mot og sin ferdighet før han mottok en krigers verdighet. Jentene måtte bo i nærheten av familiens teepee og utøve alle hjemlige plikter. For hennes del begynte moren å lete etter en passende svigersønn til datteren.

Besteforeldrene ble kjent med barnebarna med stammens tradisjoner. På denne måten ble de kjent med myter og legender så vel som sangene og dansene fra stammen.

navngiving

Indiske navn inneholdt beskrivelser, magiske betydninger eller til og med innuendoer. En baby fikk navnet sitt fra en medisinmann eller en fars slektning. Hele landsbyen deltok i denne feiringen. Barnet kunne se etter et dyr, en modig gjerning det hadde utrettet, et naturfenomen som f.eks B. Torden fra fjellene heter.

En kvinne beholdt navnet hun en gang hadde fått. En mann byttet ut navnet sitt med en spesiell handling, der han f.eks. B. viste tapperhet, ved å møte et ekstraordinært dyr eller av en drøm som inspirerte ham. Hvis en mann hadde en misdannelse, var han sikker på dette karakteristiske utseendet som kallenavn.

RELATERTE PUNKTER

Like this post? Please share to your friends:
Christina Cherry
Leave a Reply

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: