For utforming av akkompagnement av høy kvalitet av utdanningsspesialistene – Den nåværende crèche-utvidelsen i Tyskland fører til at andelen barn og familier som opplever denne overgangen øker kraftig. For øyeblikket mangler imidlertid fortsatt praktiske konsepter, og spørsmålet oppstår: Hvordan kan denne overgangen håndteres profesjonelt og hvordan kan foreldre støttes i denne overgangsprosessen på en behovsorientert måte?
Hver person blir konfrontert med overganger igjen og igjen i løpet av livet. De viktigste overgangene finner sted i tidlig barndom:
- Familie -> barnehage
- Creche -> barnehage
- Barnehage -> barneskole
Og selv etter det opplever alle ytterligere overganger som representerer endringer og utfordringer i løpet av livet og som må mestres gjennom endring og tilpasning. Overgangsprosesser kan oppfattes både positivt og negativt og kan planlegges eller uforutsigbare, som igjen kan representere muligheter så vel som risikoer.
den layout Overgangen mellom barnehage og barnehage kan beskrives som et uttrykk for det sosiale systemet, som krever at alle deltakere i utdanningsprosessen har en kommunikativ og samarbeidende holdning. 1
Forankring av dette emnet konseptuelt kan ha en positiv effekt på samarbeidet mellom de respektive institusjoner og deres deltagere, barn – foreldre – pedagogisk spesialist.
Foreldre spiller en dobbel rolle i denne overgangen
Det må huskes at foreldre opplever overgangsfasen to ganger. På den ene siden er de med på å forme overgangen til barnet sitt, og på den andre siden er de selv involvert i overgangen og de tilhørende endringene. Et forhold basert på tillit til den pedagogiske spesialisten er derfor av stor betydning og kan oppstå fremfor alt gjennom en gjensidig dialog som finner sted helt fra starten.
Målet med profesjonell overgangsstøtte er å styrke barn og foreldre slik at de kan overvinne overgangen uavhengig og uavhengig. 2
Men hvordan kan dette utformes på en praktisk måte, og hva betyr egentlig en overgang??
Hva er en overgang eller en overgang?
Begrepene overgang eller overgang refererer til livsbegivenheter som en person må forholde seg til på forskjellige nivåer. De fører til drastiske endringer i individets liv, som kan styres med sosial støtte og bevisste læringsprosesser. 3
Begge begrepene blir ofte brukt om hverandre, hvor begrepet overgang gjør tydeligere et teoretisk forsvarlig og empirisk verifiserbart grunnlag. Han tar hensyn til forskjellige utviklingsoppgaver, kravprofilen og kritiske livshendelser for et individ og fokuserer med sitt utviklingspsykologiske konsept om overgang på identitetsutviklingen til de som er involvert i overgangen. 4
Overganger forstås som livshendelser som både krever mestring av diskontinuiteter og stimulerende prosesser med akselerert læring. Her er mestring av seg selv og sosial støtte av avgjørende betydning, enten en overgang oppleves som positiv eller negativ av individet.
Unikt i et barns liv: overgang fra barnehage til barnehage
Hvis et barn går på barnehage og nå er i ferd med å bytte til barnehage, er dette forbundet med et avskjed på den ene siden og en ny start på den andre. Så barnet, men også foreldrene, må ta farvel med omsorgspersonen, de andre spesialistene, foreldrene og barna, og fremfor alt det kjente miljøet. Samtidig må de finne veien i et nytt miljø, bli kjent med de nye pleierne og reglene der. 5
Barn kjennetegnes i overgangen fra barnehage til barnehage av deres økte kompetanse, som de allerede har skaffet seg på mange områder i barnehage. De har allerede med seg gruppe- og anleggsopplevelser som støtter dem i overgangsprosessen. 6
En intensiv prosess: Farvel i barnehage
På grunn av det faktum at crèche-tid vanligvis er intensiv, oppleves prosessene med avskjed og separasjon veldig intenst fra barnets og foreldrene. Det er derfor viktig at foreldre får klare meldinger på et tidlig tidspunkt, slik at de kan se barnehage som ny og derfor som en utfordring på individnivå. Det er grunnleggende for dem å føle seg trygge ved å lære dem at barnet deres skal få støtte i det daglige barnehagen deres, som i barnehagen, når de tar farvel og begynner på nytt. Hvis foreldre fra starten vet at det er sterke følelser om å gå fra barnehage til barnehage og at de får lov, vil overgangen være lettere for dem. 7
Kravene til foreldrene er også store på relasjonsnivå, interaksjonsnivå. Så de må ta farvel med pedagogisk stab i barnehage og samtidig finne det barnet hennes utvikler mer selvtillit og blir i prosessen mer selvstendig og krever mer uavhengighet. I tillegg må foreldrene nå integrere seg i en ny foreldregruppe og kan være redd for sosial diskriminering fordi barnet deres ikke ble tatt vare på i familien før deres tredje bursdag. Foreldre opplever også endringer i sammenheng. Gruppene i barnehagen der barnet ditt nå blir ivaretatt er større. Personell-barn-nøkkelen er også ofte lavere, og de strenge hygieneforskriftene som ble opplevd i barnehage er ofte løsere i barnehagen. 8
Krav til pedagogiske spesialister i overgangsprosessen
I overgangsprosessen er de pedagogiske spesialistene spesielt følsomme. Dette er den eneste måten hun kan svare sensitivt på spørsmål, forventninger og mulig frykt samt følelsene til foreldrene. I overgangsfasen kan foreldre bare gi barnet sitt den nødvendige tryggheten som det tar for en vellykket overgang hvis de føler at spørsmålene deres blir tatt på alvor som foreldre. 9
På grunn av mangfoldet i overgangen, trenger pedagogiske fagpersoner først detaljert kunnskap om hva en overgang er og hva som skiller den. Dette inkluderer kunnskapen fra fagfolkene, f.eks. forhold mellom foreldre og barn eller den emosjonelle utviklingen til barnet. Typiske aspekter ved emosjonell uro og spenning forekommer i overgangen, som foreldre også opplever veldig tydelig. 10
En vellykket overgang: grunnlaget for å jobbe med foreldre
I tillegg er hovedpoenget i en vellykket overgang at foreldre fortsetter å være til stede i anlegget og er aktivt involvert. Som et resultat er det blant annet viktig å involvere foreldre i overgangen og å gjøre det klart for dem hvordan de skal oppføre seg i overgangsprosessen og hva som forventes av dem. 11
Videre må spesialistene på institusjonene finne grensesnitt mellom institusjonene slik at foreldre (og selvfølgelig barnet) kan bli kjent med det nye miljøet og dermed ha kunnskap og en ide om hva som vil komme senere. 12 Likeledes skal pedagogisk personale diskutere de nye innleggelsene med barnehagebarna for å skape et stimulerende samspillsmiljø mellom barna. Dette gjelder selvfølgelig også foreldrene, som kan inviteres til en foreldrekveld, slik at de også kan etablere kontakter mellom de forskjellige foreldrene. I utgangspunktet kan det sies at foreldre er en viktig forsyningskilde for nye foreldre. 13
Lag et stimulerende interaksjonsmiljø
Spesialister må derfor skape et stimulerende samspillsmiljø, også for foreldre. Dermed bør foreldrene bli tilbudt en rekke muligheter til å uttrykke sine følelser, spørsmål og bekymringer og dermed delta aktivt i prosessen. De skal ikke bare bli sett på som tilhengere av barnet sitt, men som uavhengige voksne copere. 14 Du må, med tanke på deltakelse, i en "Dialog fra starten" bli møtt i øyehøyde. I løpet av inkluderende endring, må foreldrenes heterogenitet tas i betraktning av spesialistene. Å holde et øye med disse og inkludere dem i overgangen er et avgjørende kriterium for en vellykket overgang. Alle foreldre er nødvendige for at alle barn skal ha en god pedagogisk mulighet og karriere. 15
Konklusjon
På bakgrunn av 01.08.2013 § 24 SGB VIII, som gir hjemmel i barnehagepenger for barn fra 1 år, vil nå involvere flere foreldre i overgangen fra barnehage til barnehage. Betydningen av den kvalitative akkompagnementet av denne overgangen må derfor komme i fokus, også fordi en vellykket tidlig barndomsovergang har en positiv effekt på å takle videre overganger. Foreldres dobbeltrolle i denne overgangsprosessen må ikke overses. Ved hjelp av utdanning, opplæring og videreopplæringsmuligheter om dette emnet, kan de pedagogiske spesialistene støttes spesielt i denne overgangen.
fotnoter
1 jfr. duskregn & Griebel 2000; Griebel & Drizzle 2011
2 jfr. duskregn & Griebel 2000; Griebel & Drizzle 2011
3 jfr. Griebel & Niesel 2004, s. 35ff.
4 jfr. Drizzle 2012.
5 jfr. StMAS & IFP 2007, s. 114; Kulturdepartementet i Niedersachsen 2012, s. 78f.
6 jfr. StMAS & IFP 2007, s. 114
7 jfr. Griebel & Niesel 2011, s. 111; StMAS & IFP 2007, s. 114.
8 jfr. Griebel & Niesel 2011, s. 111; StMAS & IFP 2007, s. 114.
RELATERTE PUNKTER
-
Språkbarnehage, barnehage og barnehage
Vi er et språk barnehage Språk er nøkkelen til verden: vi trenger den for å kommunisere, leke og lære. Wisenschaftliche…
-
Inngang til barnehage – en betydelig begivenhet for familien
Wilfried Griebel Renate Niesel Oppføring i barnehage er en unik begivenhet ikke bare for barn, men også for foreldre…
-
Siden oktober 2013 har vi en barnehage med 15 plasser for barn i alderen 0 til 3 år. Den nye crèche ble lagt til den eksisterende…
-
Barnehageguide for barnehagesentre, barnehage
Når det gjelder profesjonell barneomsorg er det ofte snakk om en barnehage. Det generiske uttrykket er imidlertid mer et barnehage…