Home » Barn

Inngang til barnehage – en betydelig begivenhet for familien

Barn

Wilfried Griebel & Renate duskregn

Inngang til barnehage er en unik begivenhet ikke bare for barn, men også for foreldre, som vil bli husket i lang tid. Lærere opplever denne begynnelsen igjen på begynnelsen av hvert barnehageår. Det må forstås at perspektivene til barn, foreldre og pedagogisk personell er forskjellige. Vi skrev denne artikkelen for foreldre og pedagogiske fagpersoner. Vi ønsker å bidra til en bedre forståelse av hverandre og opprettholde en konstruktiv dialog helt fra starten.

Innledning: To indre monologer

pedagog: “I morgen kommer de første nye barna…. Det er mange igjen i år, nesten halvparten av gruppen vil være nykommere, og mange av dem er bare tre år gamle. Dette er ikke lett for barna fra den gamle gruppen. Noen vil savne sine beste venner som går på skolen nå, og de som nå er store i gruppen må først finne sin nye rolle. Ikke så lett å få behovene til de “gamle” og de nye barna under ett tak i begynnelsen av et nytt barnehageår. Men etter alle disse årene vet jeg hva jeg kan forvente og hvordan jeg best kan reagere på det. Forhåpentligvis vil det fungere så bra som i fjor, da de voksne virkelig passet på de små veldig kjærlig og pålitelig: vis hvor alt er, gå på toalettet, praktiser den daglige rutinen…. De var virkelig stolte… .. Og forhåpentligvis er det ikke for mange tårer om morgenen. Noen ganger vet du virkelig ikke om barnet ikke kan skille seg fra moren eller moren ikke kan skille seg fra barnet. Jeg vet ikke så veldig mye om barna enda. Noen vil be om oppmerksomhet min nesten kontinuerlig, og – når jeg tenker på de smakfulle morgenene – er også noen virkelige mobbere der igjen. Foreldre forventer sannsynligvis å lære seg disiplin her. Det vil ta noen utmattende uker og vil ofte være hektiske til de små virkelig har blitt barnehagebarn og alle sammen er sammen en gruppe…. ” & Wortmann, 2015, s.16).

mor: “I morgen er vår første barnehagedag… Så nå er tiden inne. Den lille våren: et barnehagebarn. Og meg: en stolt barnehagemamma! Selv om jeg på en eller annen måte er litt vemodig, kommer det til å ende, og det er ikke så lett å gi slipp. Forhåpentligvis gråter han ikke i morgen … Når jeg tenker tilbake hvor mye vi tenkte på barnehage … Det fungerte ikke med den ønskede barnehagen min, men den er i nærheten og barna fra nabolaget drar også dit. Lederen ser ut til å være i orden, jeg er ikke så sikker på en av lærerne, forhåpentligvis får han den andre. Forhåpentligvis får han det. Om rettsaken om morgenen virket den plutselig så liten og tapt for meg, mellom fem og seks åringer. På en eller annen måte syntes jeg det var litt rotete. Alle gjorde som de ville, og læreren satt der. Jeg trodde de skulle gjøre mer sammen, i en gruppe … under veiledning av læreren, tulle eller synge. De må sitte stille senere på skolen. Forhåpentligvis vil han holde ut hele morgenen uten meg. På den annen side trenger han nå barnehage. Han kjeder seg ofte hjemme. Han trenger nå de andre barna og nye ideer som jeg ikke lenger kan gi ham … Han er ganske sjenert, forhåpentligvis ikke læreren savner ham, han trenger bare mye oppmerksomhet … "

De innledende monologene ble samlet fra uttalelser fra pedagoger og foreldre, som ble oppnådd som en del av en empirisk studie om overgangen fra familie til barnehage (1995-1997) (Griebel & Drizzle, 1998; duskregn & Griebel, 2000). Barnehagelandskapet har endret seg siden den gang. Utvidelsen av steder for barn som ennå ikke har fylt tre år har ført til bygging av mange barnehager og åpning av barnehager for den yngste aldersgruppen. Oppmerksomhet når de kommer inn i et første anlegg utenfor familien, hvor de skal tilbringe deler av hverdagen, har også i økende grad fokusert på den yngste aldersgruppen (duskregn & Griebel, 2015). På mange barnehagetilbud har aldersspekteret utvidet seg (Nied et al., 2011) De fleste barn er fortsatt tre år når de klarer å flytte fra familie til barnehage. Du kan finne et nytt miljø der ikke bare eldre, men også yngre barn enn deg selv hører allerede til. Hvordan barn bosetter seg i en barnehage, er fortsatt en dyp opplevelse for rundt treåringer.

Hva er en overgang?

På grunnlag av utviklingsmessig og sosialpsykologisk forskning ble det utviklet en modell ved State Institute for Early Education (IFP) i München som kan brukes til å beskrive påfallende endringer som berører enkeltpersoner, hele familien og deres livsmiljø (Bavarian State Ministry of Labour and Social Affairs, Kvinner og ungdom & State Institute for Early Education, 2012; Griebel & Drizzle, 2015). Slike livshendelser er overgangen fra partnerskap til foreldreskap når det første barnet blir født (2004), inntreden av barnet til ungdomstiden, når det kritisk undersøker foreldrene og opplever økende uavhengighet (duskregn & Griebel, 2014), separasjon / skilsmisse fra foreldrene, nytt partnerskap og dannelse av en stefamilie (Griebel & Drizzle, 2004). Overganger i utdanning, som å begynne på skole, skifte fra barnehage til barnehage, begynne på skole for det første barnet og flytte til ungdomsskole er også inkludert (Griebel & Drizzle, 2015). Vellykket mestring styrker ferdighetene til de involverte, og det forventes fordeler for å takle videre overganger. Hvis det ikke lykkes, er det frykt for problemer med å takle påfølgende overganger. Hvis flere overganger må mestres samtidig, øker risikoen for å bli overveldet. Når man går inn i barnehage, kan dette skje hvis f.eks. søsken fødes, eller hvis en av foreldrene tiltrer arbeid eller hvis jobben går tapt.

Viktige sider ved overgangen er endringer i identitet, roller, forhold, utseendet til sterke følelser og opplevelsen av stress. Alt sammen gir et bilde av "krav til kondensert utvikling".

I tillegg er det en endring mellom forskjellige bomiljøer. De indre psykologiske og mellommenneskelige aspektene ved omorganiseringen og tilpasningen til mangfoldet i livsmiljøer skjer ikke samtidig. For de berørte kan det være en følelse av uorganisering eller forstyrrelse, men også tap av kontroll; etter en periode med justering begynner omorganiseringen til en ny balanse er oppnådd.

Hensynet til det første barns inntreden i barnehage som en del av overgangskonseptet er nyttig for bedre å forstå utviklingen (ønsket og uønsket) i bosettingsperioden og for å kunne reagere passende pedagogisk.

Barnet og foreldrene hans er i en overgangssituasjon som vil medføre en rekke endringer, mens pedagogen er den profesjonelle ledsageren av overgangen fra familie til barnehage. Det har en nøkkelrolle å spille i å takle barn og familier.

Fra IFP-overgangsmodellen, som systematisk representerer utviklingsoppgaver på forskjellige nivåer, er det valgt noen viktige aspekter ved overgangen nedenfor, som ble uttrykt spesielt kortfattet i diskusjonene med barna. Fra dette henter vi forslag til pedagogisk støtte.

En overgang er en prosessbasert hendelse

En overgang er ikke en tidsbestemt hendelse, men en prosess på lengre sikt. Inntreden i barnehage skjer ikke bare den første dagen, men begynner med forberedelsene til familien og slutter med barnets akklimatisering. Det er avgjørende å vurdere om det konvensjonelle uttrykket “akklimatisering” er det beste begrepet her – fordi det snarere innebærer et passivt bilde av det lille barnet. Dette samsvarer ikke med hans aktive tilnærming til verden og hans livlige engasjement med den og hans egen læring og erfaring, som har blitt fokus for bildet av det unge, kompetente barnet. Prosessen tar noen ganger lengre tid enn foreldre og lærere forventer. Dette kan sees i reaksjonene fra barna, som oppleves som vanskeligheter med å bosette seg i anlegget. Det meste av tiden er imidlertid ikke dette atferdsproblemer, men reaksjoner på endringene, som kan ta annerledes å mestre individuelt.

“Vel, jeg har vært her en liten stund nå. Ikke så lenge. Først ville jeg ikke, men mamma viste meg alt og jeg fikk lov til å besøke dem her. Besøk er bedre fordi jeg fikk lov til å dra hjem når jeg ville. Nå er besøket over. ”(Denise, 3; 3)

“Da jeg var ny, var jeg trist. Hos mamma var det så koselig og her var det så mye !! ”(Maxi, 4; 8)

”Så først var alt nytt her. Men etter noen dager var den gammel. Så egentlig ikke gammel, bare for meg – forstå? ”(Toni, 4; 1)

For foreldre, hensyn til hvilken institusjon og når bør barnet ditt starte, lenge før barnet faktisk registrerer seg og før barnet er forberedt. De er opptatt av trivsel for barnet på institusjonen, hans "barnehageberedskap" og planleggingen av optimal støtte. Foreldre håper at barnet deres kommer inn i barnehagen så lett som mulig. De sammenligner barnet sitt med andre som ser ut til å bli vant til det raskere. Forventninger kan noen ganger videreføres til barnet som press og bli en stressfaktor for barnet. Faktisk påvirker overgangen ikke bare barnet, men også foreldrene.

Pedagogisk støtte: Gi nok tid

Tiden mellom å registrere barnet og inn i barnehagen kunne brukes mer intenst til å forberede seg på hvordan barn og foreldre bosetter seg i. Prøvebesøk er vanlig, forskjøvet innleggelse av barn i omtrent halvparten av de bayerske barnehagene, og foreldre har vanligvis lov til å bo hos barnet sitt en stund.

Det er viktig å informere foreldre om målene for å gå på barnehage og om det grunnleggende om utdanning der hvis de skal forberede barnet sitt realistisk og ikke påvirke barnet på bakgrunn av sine egne falmede eller problematiske opplevelser..

Mange foreldre føler seg overveldet fra de første foreldrenes aften. Hvis de første foreldrenes kveld blir lettet over en mengde informasjon, vil det være mer mulighet for spørsmål og dialog. Fremfor alt kan informasjon om organisering av anlegget gis skriftlig på forhånd. Hvis barnet er direkte involvert i innleggelsesprosessen, er det muligheter for å bli kjent med ham (og foreldrene) bedre og mer personlig. Mange lærere klager over at de vet for lite om det enkelte barn og dets natur, så vel som om dets familie, når det kommer til gruppen. Dette gjør det vanskeligere å jobbe med ham i startfasen.

Barnehagelærere må forholde seg til egne forventninger til tidsperioden for å bosette seg, og de bør også vite hvilke forventninger foreldrene har. Foreldre bør også få tid til denne prosessen. Kursobservasjoner er grunnlaget for beskrivelsen av løpet av denne innledende fasen av et besøk på et barnehage. Foreldre trenger tilbakemelding på dette og den klare beskjeden om at lengre perioder med bosetting kan være "normale". Dette avlaster foreldrene, og hvis pedagogen og foreldrene tilpasser seg barnet sammen, blir også barnet lettet.

Endring av identitet

En overgang påvirker hvordan en person forstår og føler seg selv. Barnet føler seg “eldre” og “større” og opplever en høyere status enn barn som ennå ikke er i barnehage. Over tid utvikler det en "vi føler" for barnehagen. Det er viktig for barnet at han kjenner seg igjen i krav og føler at det er opp til dem og at han kan bruke opplevelsesmulighetene i barnehagen for seg selv. Selvbildet av å være et "kompetent barnehagebarn" vinner.

Begynnelsen på nye faser i livet er ofte ledsaget av ritualer som er vanlige i et samfunn. I begynnelsen av barnehagen er dette mindre uttalt enn f.eks. i begynnelsen av skolen (skolesekk), men de nye innkjøpene til barnehagen (lunsjpose, tøfler osv.) er spesielt verdsatt.

“Jeg gråt mye da jeg var ny her. Men i all hemmelighet. Det skal ingen se. Fordi – Jeg ville være barnehagebarn, og jeg ville heller ikke det. Hodet mitt visste ikke helt. Slik var det. ”(Petra, 4; 1)

“Jeg var glad for å komme. Jeg hadde en ny kjole og nye sko og en ny barnehagesekk. Det var verdt det. ”(Steffi, 5; 1)

”Et barnehagebarn som meg er ganske voksen. Ikke så babylig lenger. De små nye er så fryktelig gråtende. De roper alltid mamma mamma. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg vil gå på skolen. ”(Laronne, 5; 4)

Endringen i identitet gjelder ikke bare den enkelte, men også foreldrene. De blir "barnehageforeldre" hvis de bevisst oppfatter barnet sitt med dets endrede behov i gruppen barnehagebarn og støtter dem i å takle sine nye krav. Dette betyr også at de godtar medlemskapet i gruppen "medforeldre" og engasjerer seg i nye opplevelser i denne egenskapen.

En viss endring i foreldrenes identitet kommer til uttrykk i det faktum at de ikke introduserer seg med egne navn i foreldreskap, som vanligvis er tilfellet med voksne, men i stedet definerer om barnet: "Jeg er mor til Sonja." Hva overgangen for dem Foreldre mente selv at de ofte bare kunne beskrives i ettertid. Spørsmålet melder seg hva foreldrene trenger selv eller hva de må gjøre for å bli barnehageforeldre.

Pedagogisk støtte

For å oppleve identitetsendringen har mange institusjoner introdusert små ritualer som understreker den spesielle viktigheten av denne dagen for de nyinnlagte barn, og som de eldre barnehagebarna tar del i. Eksempel: Et "stort" barnehagebarn henger en kringle rundt et nytt medlem av gruppen på et fargerikt bånd og et kort med symbolet, som det nye barnet finner i garderoben og skuffen.

Kanskje foreldrene også kan bli introdusert med et velkomment ritual, der "eldre" barnehageforeldre byr på seg selv som samtalepartnere. Dette ville fremme tillit og en følelse av å tilhøre foreldre.

Sterke følelser / stress

Møtet med det ukjente og bevisstheten om at en ny fase i livet begynner å bringe sterke følelser for familiemedlemmene. Med all forventning og nysgjerrighet rundt hva som skal komme, er overgangen til barnehage også forbundet med tap og avskjed. For barnet er dette opplevelsen av et regelmessig, midlertidig fravær av foreldrene, som er det "sikre grunnlaget" for dem, i et nytt miljø og uten at et tillitsforhold allerede er bygget opp med læreren. Forskning har beskrevet usikkerhet, frykt og byrder for nye barn (Griebel & Drizzle, 2004, 2015). I hvilken grad de uttrykker sorg, spenning og angst, eller ellers selvtillit og ro, vil sannsynligvis bli bestemt av egenskaper som temperamentet hans. Ikke alle voldelige reaksjoner fra barn kan kobles direkte til måten å bosette seg i barnehage på. Man bør også være forsiktig med attribusjoner som "overdreven bånd mellom mor og barn", "overbeskyttende oppførsel fra foreldrene", fordi de forvrenger oppfatningen av forhold og kan bli en belastning for forholdet mellom pedagogen og barnets familie. Sterke følelsesmessige reaksjoner når man går i barnehage anses til en viss grad som normale.

“Jeg var veldig trist. Jeg ville gråte, men jeg turte ikke. Så mange barn og masse bord og mange stoler. Jeg ville hjem igjen, men mamma tillot det ikke. Jeg liker å komme. Bare jenter ville blitt enda bedre. ”(Sandra, 4; 2)

“Da jeg var liten her, var jeg så spent. Jeg har ikke sovet hele natten. Jeg var glad og redd. Alt var så stort og jeg gikk alltid bak mamma. Men så satte hun meg inn og – ja, det er det ”. (Tino, 3, 8)

“Så jeg var trist i begynnelsen også. Det kunne jeg ikke forestille meg. Jeg foretrekker om jeg allerede vet noe. Jeg var redd for her hele natten. Jeg burde ikke ha vært nødt til det. Det er flott her. Jeg la merke til at det vil være flott med meg! ”(Desiree, 3; 1)

For deres del rapporterte foreldre usikkerhet om hvordan barnet deres ville takle de nye kravene. De følte følelser av avskjed fra en livsfase der foreldre-barn-forholdet ble opplevd spesielt tett ("reirfølelse"). Å betro barnet til noen andre et bestemt tidspunkt på dagen betyr også å miste kontrollen over barnet. Noen foreldre prøver å motvirke ubehaget som kjennes ved å spørre barnet om tiden i gruppen eller spørre læreren om barnet og prøve å bruke dem på en sterk måte for sitt eget barn.

Pedagogisk støtte: Ikke vær redd for å si farvel

Hvis barnet gråter og protesterer om morgenen når det blir brakt, tilskrives dette ofte forholdet mellom mor og barn alene. Selv om relativt få barn gråter om morgenen under bosettingstiden, ble det i vår undersøkelse av lærere oftere uttalt at barnet ikke gråt om morgenen som kriterium for akklimatisering. Den emosjonelle effekten av læreren, som er vitne til reaksjonene fra barn og foreldre, kan være ansvarlig for at hun evaluerer disse reaksjonene veldig sterkt med tanke på kvalitet, mens de kvantitativt har en tendens til å angripe enkeltsaker. Oppgavene for foreldrene inkludert kalt “gi slipp på barnet”, “navlestreng fra barnet”, “separasjon”, “gi fra seg barnet”, “gi det til noen andre”. Disse begrepene virker nesten dramatiserende, fordi det betyr at barnet blir overlatt til profesjonelt utdannede pleiere i et passende miljø i en overskuelig periode. Disse navnene og etikettene på mors oppførsel vises noen ganger. problematisk. Disse evalueringene kan være "sanksjoner" for den rolleforventningene som ikke er oppfylt av lærerne. Det er fare for at det blir konstruert en rivalisering mellom “dårlige” mødre som “ikke kan løse” og lærere som “bedre” erstatter mødre som vil gjøre det lettere for barnet å komme ut av den begrensende familien. Hvis du tillater separasjonsreaksjoner, vil du bli mer berørt selv. En bevisst undersøkelse av dine egne følelser kan bringe avklaring.

"Ikke vær redd for å si farvel" kan bli tilsidesatt for å hjelpe deg med å takle sterke følelser hos barn og foreldre. En bedre forståelse enn overgangsreaksjoner tillater en mer avslappet pedagogisk tilnærming til det.

Barn og foreldre bør ikke forventes å undertrykke følelsene. Opplevelsen som usikkerhet og trist avtar, og at gleden over noe nytt råder, at handlingsmuligheter åpnes opp – det er prosessen som bør følges med pedagogisk oppmerksomhet.

lukking

Inngang i barnehage er lettere hvis det blir forstått, ønsket og støttet av barnet (og av foreldrene!). Da kan barn oppleve seg selv som medbestemmere av sine cv, aktive overganger til barnehagebarn og være mer vellykkede enn hvis de finner seg ufrivillig og ikke støttet utsatt for et utrygt, ukjent miljø der de på en eller annen måte skal klare seg. Det er viktig at lærere – også de som har vært aktive i sitt yrke i lang tid – er klar over dette mangfoldet av unikhet / førstegang på den ene siden og profesjonell avstand og rutine på den andre. Barnehagelærerne som vi snakket med om opptak og akklimatisering av barn sa spontant at hvert nytt barnehageår var en overgang for dem også. Dette er ytterligere bevis på at overgangen til det nye barnehageåret ikke bare er forbundet med spesielle arbeidskrav for lærere, men også med følelser: avskjeden til barn som har kommet på skolen, kanskje også til foreldre som jobber med Brønnen til anlegget fungerte spesielt bra. Men også glede og nysgjerrighet rundt de nye barna og familiene gir gjenklang.

Vi ønsker å oppmuntre lærere til å reflektere over deres omfattende pedagogiske repertoar når det gjelder deres rolle som pedagogiske ledsagere under overgangen. Vi ønsker å oppmuntre dem til å starte og opprettholde dialogen om overgangen med foreldre og barn tidlig. Disse anbefalingene er i tråd med en retningslinje for kvaliteten på samarbeidet med foreldre (Kobelt Neuhaus et al., 2014). Det lærer ikke bare spesialister, men også foreldre, hva som er viktig i samarbeidet: å oppfatte foreldre som eksperter for barna sine, bli kjent med deres levekår og klargjøre rolleforventninger betyr ikke bare for lærerne, men også for foreldrene vilje til å gå i dialog begynner. Kunnskap om konseptet for denne fasen er viktig for foreldrene når de skal inn og bosette seg i barnehagen og til slutt, den felles utformingen av overganger fra ett utdanningssted til neste. Informerte foreldre er mer kompetente partnere i dialog med spesialistene om best mulig opplæring for barn.

litteratur

  • Bavarian State Ministry of Labour and Social Order, Family and Women & Statens institutt for tidlig utdanning (2012). Den bayerske utdannings- og oppvekstplanen for barn i barnehage til skolestart. 5. voksen Ed. Berlin: CornelsenScriptor.
  • Griebel, W. & Niesel, R. (1998). Barnet blir barnehagebarn: en overgang for hele familien. I Schüttler-Janikulla, K. (red.): Håndbok for barnehagelærere, barnehage, barnehage og barnehage, 28. levering (s. 1 – 14). München: mvg-verlag.
  • Griebel, W. & Niesel, R. (2004). Overganger. Fremme barns evne i barnehager for å lykkes med å håndtere endring. Weinheim: Beltz.
  • Griebel, W. & Niesel, R. (2015). Forstå og ledsage overganger. Overganger i barns pedagogiske karriere. Berlin: Cornelsen skoleforlag. 3. akt. og utv. ed.
  • Kobelt Neuhaus, D., Haug-Schnabel, G. & Bensel, J. (o.J., 2014). Kvalitet på samarbeidet med foreldre. En guide til utdanningsfeltet. Redigert av Karl Kübel Foundation for Children and Family og Vodaphone Foundation Tyskland. Korschenbroich: trykkeriet
  • Nied, F., Niesel, R., Haug-Schnabel, G. og andre (2011). Barn i de tre første årene i blandede aldersgrupper. Ekspertise innenfor rammen av avansert opplæringssatsing for lærere fra tidlig barndom (WiFF). München: German Youth Institute e.V..
  • Drizzle, R. & Griebel, W. (2000). Start av barnehagen. München: Don Bosco.
  • Drizzle, R. & Griebel, W. (2014). Overganger. I R. Pousset (red.). Håndbok for tidlig barndom. Med sentrale vilkår for sosialt arbeid (fjerde reviderte utgave) (s.472 – 475). Berlin: Cornelsen skoleforlag.
  • Drizzle, R. & Griebel, W. (2015). Barns styrke for den første overgangen: fra familien til barnehagen. Stuttgart: Kohlhammer.
  • Püttmann, C. & Wortmann, E. (red.) (2015). Førskoleopplæring – og profesjonalisering. En læringsoppgave for pedagogikkundervisning. PROPÄDIX – Læringsmateriell for pedagogikklasse 15 (skolebok) utg. v. E. Knöpfel. Baltmannsweiler: Schneider Verlag Hohengehren.

Flere bidrag fra Renate Niesel her i vår familiehåndbok

Flere bidrag fra Wilfried Griebel her i vår familiehåndbok

forfattere

Wilfried Griebel, født 1951, psykolog, forskningsassistent ved State Institute for Early Education i München. Fokus for arbeid innen familieforskning og tidlig utdanning; en rekke publikasjoner og treningsaktiviteter

Renate Niesel, født 1948, psykolog, frem til 2012 forskningsassistent ved State Institute for Early Education i München. Forskningsfokus: barn i overgangssituasjoner; en rekke publikasjoner og opplæringsaktiviteter for pedagogiske spesialister i barneomsorg

kontakt

Statens institutt for tidlig utdanning

Opprettet 2. juni 2015, sist endret 2. juni 2015

RELATERTE PUNKTER

Like this post? Please share to your friends:
Christina Cherry
Leave a Reply

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: