Barnas hospits-tjeneste: når barn må dø

hovedinnhold

Døden er et tabu, sannsynligvis mange ganger mer når det gjelder barnets død. I motsetning til eldre mennesker som har levd sine liv, dør alltid et stykke fremtid med et barn. Det er spesielt vanskelig for familien. Men også de som er mødre og fedre støtte i løpet av denne tiden, ta stor interesse. Uta Freund er en av dem. Hun jobber på frivillig basis for poliklinisk barnehospitortjeneste. Hun fortalte Grit Krause om sine opplevelser.

av Grit Krause, MDR KULTUR

Døende og død har vært en del av Uta Freunds liv i flere år nå, siden 2011 har hun ledsaget mennesker på deres siste vei. 55-åringen fra Malschwitz nær Bautzen er frivillig ved Christian Hospice Service Görlitz og som sådan besøker hun alvorlig syke, døende og deres pårørende hjemme.

Jeg ser alltid meg selv som en lettelse når jeg kommer inn i familien.

Uta Freund, hospitsarbeider

Ute Freund fortsetter: "Ektemannen eller kona, avhengig av hvem som er alvorlig syk, kan ganske enkelt gjøre ting som er viktige – eller ikke viktige: gå til frisøren, gå til kosmetikk, møte en venn … Men den syke personen har noen der, han er ikke alene. Og det er mange forskjellige: Noen vil snakke, noen vil bare ha lest høyt, andre vil ha bønn. Men det er aldri trist."

Lytt og henvend deg til den andre

Hun er en god lytter, sier Uta Freund, og hun liker det lett, nærmer seg fremmede. En viktig forutsetning for poliklinisk hospits-tjeneste, siden de ansatte ofte blir kalt på kort varsel når familiene har behov for en mann eller kvinne. I mellomtiden har imidlertid en åtte år gammel gutt også vært blant protégene hennes, og Uta Freund har vært på besøk hos ham i over tre kvart år.

Dette barnet hadde en hjernesvulst og ble bare operert med hell. Men det er nå metastaser i ryggmargen, og han sitter nå i rullestol. Vi vet aldri hvor lang tid en slik eskorte er.

Uta Freund, hospitsarbeider

Du kan tydelig se hvor nær du er hans skjebne. Uta Freund forteller imidlertid også om en lykkelig liten gutt som liker å gjøre håndarbeid, akkurat som henne, og så skinner øynene hennes. "Den første gangen gjorde meg veldig trist, to eller tre ganger under besøkene: Jeg kom inn i bilen og gråt fordi Ben-Titus fortalte mye om fortiden da han var i barnehage og Hadde venner. Alt dette har forsvunnet. Og nå føler jeg det ikke lenger."

Vi snakker mye om nå, ikke om å dø.

Uta Freund, hospitsarbeider

Bruk tid sammen med andre

Uta Freund har tre voksne, som deg sier sunne barn og barnebarn. Derfor føler hun det er stor frihet å gi henne tid takknemlig og med ydmykhet til andre. Hun sier: "Det ideelle tilfellet er: Jeg gjorde denne eskorten, jeg setter meg inn i bilen og går ut herfra og sier: Uta, gjorde jobben din, nå er det familie igjen. Det er ikke slik at det alltid resonerer sånn."

Imidlertid kan hun ikke alltid stripe alt sånt, så i ditt tilfelle trenger du en forståelsesfull ektemann og brødre og søstre som hun kan be med hvis det er for håpløst. Den ene bærer byrden til den andre, det er slik Uta Freund forstår arbeidet sitt. Men hun leder også DEFA-spillefilmen med samme navn, som hadde imponert henne på slutten av 1980-tallet. Han mistenker at han la grunnsteinen for hennes forlovelse i dag.

Hun ser knapt sitt eget liv påvirket, bortsett fra at Uta Freund og mannen hennes har en fullmektig. I tillegg bestemmer emnet nå utvalget av lesningen hennes når hun presenterer bøker på den lokale skolen på lesedagen i november: "I det siste har jeg lett etter litteratur om døden, som ‘Oscar and the Lady in Rosa’ av Éric-Emmanuel Schmitt. Eller ‘Skjebnen er en dårlig forræder’, det er en amerikansk bok for ungdommer … Så du bare gir den videre til barn og unge, denne måten å takle døende, at dette virkelig kan påvirke vennen min over natten. Og hvordan kan jeg takle det: Ikke bytt side av gaten, men følg med ham, besøk ham. Det er mitt hjerte."

Farvel er alltid vanskelig, vet Uta Freund av erfaring. Kanskje gutten med kreft vil ramme henne spesielt hardt. Men det betyr ikke så lenge hun kan oppleve ham her og nå uke etter uke:

Jeg er glad hver gang han ser muntert på meg. Det er ganske fint. Jeg vil beholde det slik for alltid.

RELATERTE PUNKTER

Like this post? Please share to your friends:
Christina Cherry
Leave a Reply

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: