Sosial oppførsel | ©: Luis Louro – Fotolia
Barn og unge lider i økende grad av forstyrrelse i sosial atferd. De oppfører seg aggressivt, dissosialt og opposisjonelt. Selvfølgelig er ikke alle barn sosialt forstyrret bare fordi han har noen få aggresjoner. I utvikling blir grenser utforsket, det blir undersøkt hvor langt det kan gå og hvilken grad av innflytelse som kan utøves. Imidlertid bør denne oppførselen ikke uttrykkes på en overdreven måte og bør bli mindre og mindre etter hvert. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle.
Tegn på sosial forstyrrelse kan omfatte aggressiv atferd mot mennesker og dyr, juks, tyveri og bevisst ødeleggelse av ens egen eller andres eiendom.
Sosial atferd: faktorer som påvirker det sosiale nettverket ©: doris_bredow – Fotolia
Sosial atferd – hvordan vi behandler hverandre
Den sosiale atferden vår er ikke noe mer enn måten vi takler hverandre på. Hvis vi tar hensyn til omgivelsene våre, kan vi da lett passe inn i et samfunn og føler vi oss komfortable med det? Dette er de mest grunnleggende faktorene for god, sosial sameksistens. Men selv litt egoisme er helt greit og innenfor rammen. Det må bare ikke føre til narsissisme.
God sosial oppførsel er blitt forsvart av noen som hjelper mennesker som virkelig trenger hjelp, mennesker som ikke kan forsvare seg. Rett og slett en person som behandler omgivelsene sine på en respektfull og vennlig måte. Det handler selvfølgelig ikke om å alltid oppføre seg perfekt til enhver tid. De som opptrer ansvarlig og er hensynsfull medmennesker og ikke bare ser seg selv og sine egne fordeler, viser allerede en god grad av sosial oppførsel.
Bevis for anti-sosial atferd
Hvordan kan foreldre fortelle barna sine om de utvikler seg i en anti-sosial retning? Og hvordan kan du styre mot det? Først tegn som overdreven egoisme eller en respektløs og hensynsløs håndtering har allerede blitt nevnt.
Andre faktorer som kan indikere en forstyrrelse i sosial atferd er: truancy, utbrudd av sinne, krangling og mobbing andre mennesker. Symptomer som anoreksi, søvnforstyrrelser og kontaktproblemer kan også peke i denne retningen – de er tross alt et resultat av lidelser i samarbeid.
Anti-sosial atferd som vold og hensynsløs behandling av hverandre kan ikke tolereres. Her er det viktig at barnet innser at det omvendt ikke ønsker at noe slikt skal skje med dem. Og det ville være fint hvis de ba unnskyldning til klassekameraten og vennen og gjorde opp for skaden.
Lære sammen med andre | ©: Jasmin Merdan – Fotolia
Puberteten og frykten for å flau deg selv
Spesielt i puberteten liker ungdom å teste sine grenser og se hvor langt dem kl Voksne (og også de på samme alder) kan gå. Det er en helt normal og sunn prosess. Som alle vet, fører det imidlertid med seg vanskeligheter. Det er også noen endringer med hensyn til sosial atferd. Plutselig blir for eksempel det motsatte kjønn interessant, og ikke bare som partner.
Denne situasjonen har mye utviklingspotensial, men også en høy risiko. Det blir plutselig viktigere hva andre synes om deg, og frykten for å flaue deg selv øker. Dessverre kan de som ofte flau seg over denne delikate prosessen, begynne å ekskludere seg selv. En ren selvbeskyttelse. Dette fører til en avgrensning av miljøet og kan til slutt også føre til en sosial lidelse. Frykten for å flaut deg selv kan da bli maskert av overdreven kulhet, eller på det andre ytterpunktet trekker ungdommen seg og unngår kontakt.
Mobbing – hva er problemet??
Det pleide å bli kalt fornærmende og irriterende, i dag kaller vi det mobbing. Men uansett hva vi kaller det, er det en farlig oppførsel som ikke bør undervurderes. Hva skjer når et barn blir mobbet? Enten lytter den bort og ekskluderer seg selv, noe som kan føre til isolasjon. -Eller det telles veltalende og tingen er gjort, er dette den klart beste måten – men heller sjelden.
Den tredje muligheten kan være aggressiv oppførsel. I dette tilfellet kan barnet lære å se aggresjon og vold som en adekvat løsning på problemet. Både isolasjonen og den aggressive banen kan være problematisk. Spesielt hvis noe slikt skjer oftere, er det en akutt risiko for sosial forstyrrelse. Av denne grunn må mobbing tas mye mer alvorlig, spesielt på skoler, men også av foreldre. Det handler ikke om noen få dumme ordtak, men snarere om essensen av mobbing. Hvis barn ikke kan takle noen få (verbale) angrep, har noe gått galt i oppveksten. Når et barn har lært og blitt forberedt, ikke bekymre deg for dumt Ordspråkene bli begeistret med en gang, så vil den takle det uten store problemer. Men hva er grunnen når barn ikke kan takle mobbing eller begynne å differensiere seg gjennom andre påvirkninger?
Men selv den som mobber har tydeligvis et sosialt problem. Han prøver å skjule sine egne svakheter ved å legge fra seg sinne, sine egne usikkerheter, sin "mindreverdighetsfølelse" på den andre. Den andre skal lide like mye som ham selv. Ikke bare mobbet er et offer, faktisk den som mobber. Fordi dette faktisk har et forstyrret forhold for sunn sameksistens.
Det er alltid en grunn
Årsakene til slik atferd kan ligge i en rekke vanskeligheter. Ikke sjelden også i kombinasjonen av flere. Det er en klar skille mellom kjønnene. Hos gutter er årsaken heller utenfor foreldrehjemmet, referansegruppen spiller en stor rolle. For jenter handler det mer om familien og hvordan de omgås hverandre. Som det ofte er slik i psykologien, gjelder selvfølgelig følgende: unntaket bekrefter regelen. Narkotikabruk eller en aggressiv referansegruppe kan også være årsaker.
I prinsippet kan referansegruppen eller en predisposisjon i form av egenskaper som temperament spille en rolle, men stort sett bare en underordnet. I de fleste tilfeller er oppdragelse den avgjørende faktoren.
Hvis et barn får for lite oppmerksomhet, ingen sosial støtte og hjelp med psykiske problemer, er en antisosial holdning nesten uunngåelig. Hvis foreldrene er uinteresserte, ikke har tid eller er konstant under stress, er risikoen veldig høy. Det blir spesielt farlig når foreldre lider av psykiske sykdommer som depresjon eller lignende. Og selv om foreldrene bruker rusmidler eller er voldelige mot barna sine, er veien til sosial lidelse nesten uunngåelig. I disse tilfellene er ikke foreldrene et godt forbilde for barnet sitt, men barnet tar likevel denne oppførselen som en målestokk. Vold i familien er spesielt farlig. Forskning antyder at 25-40% av voldelige foreldre overfører denne oppførselen til barna. Nesten 30% av barna spurte på sin side at de hadde blitt slått eller til og med mishandlet i en undersøkelse. Tall som får deg til å tenke.
Konklusjon – utdanning bestemmer
Oppsummert kan det sies at utdanning er den viktigste påvirkningsfaktoren for utvikling av sosial atferd. Selvfølgelig kommer andre påvirkninger også inn, for eksempel fra venner og andre mennesker i umiddelbar nærhet. Imidlertid har de ikke så mye innvirkning som utdanning. Hvis et barn alltid får støtte, får nok oppmerksomhet og har et harmonisk miljø hjemme, er sosial lidelse veldig usannsynlig. Disse faktorene er selvfølgelig ikke alltid like lette å garantere, så foreldre bør alltid være klar over sitt store ansvar.
Sosial atferd og ungdomsarbeid
Sosial atferd kan praktiseres spesielt i samfunnet. Vi legger merke til at i hver ungdomsgruppe på hver ferieleir, hvor vanskelig det er for det ene eller det andre. Egoistiske mennesker, ensomme, bortskjemte barn, aggressive barn er å finne der, men også barn som er godt involvert i samfunnet, kan henvende seg til hverandre, hjelpe og støtte hverandre.
Hensyn, teamarbeid, lære å komme i kontakt, jobbe og det jeg vet mange andre positive egenskaper kan læres her. Sosial atferd, kontakt og teamferdigheter kan bare læres og praktiseres hvis du går inn i samfunnet. Dette er grunnen til at ungdomsarbeid i klubber er så viktig for barns utvikling og et godt tilskudd til foreldreskap.
Les også.
Flere meldinger og artikler for ungdomsledere i ungdomsarbeidet også.
RELATERTE PUNKTER
-
Skolebarn Noen ganger oppfører dine egne barn seg så ukjent at du knapt kan kjenne dem igjen. Hvordan barns sosiale atferd fungerer….
-
Oppdra barn: barn, foreldre – forelderstiler
Hvert barn er forskjellig, og hvert barn reagerer forskjellig i visse situasjoner. Det er viktig å forstå barnets personlighet helt fra starten…
-
Empati og sosial utvikling hos små barn
ELSKER SAMMEN Ønsket om å hjelpe andre er noe veldig naturlig. Det er en ekte, typisk menneskelig følelse. Det vil det…
-
Den sosiale atferden til barn på skolen er en konstant årsak til bekymring for foreldrene. Mens noen barn er fantastiske i gruppen…