Fordi jeg vil ha det så … Pedagogisk rådgiver magefølelse

Legger ned en baby, gråter … Det er så mange smarte bøker og mennesker om temaet Tidlig barndom. Og det er faktisk gode bøker, men hva føler tarmen min? Intuitivt vet vi ikke best hva som er bra for babyene våre?

Fordi jeg vil ha det på den måten og ikke ellers … noe som lærer meg trossefasen til sønnen min

”Fordi jeg vil ha det på den måten!” Nesten daglig hører jeg disse ordene fra min 4 år gamle sønn Miguel. Miguel vet nøyaktig hva han vil og hva han ikke vil for sin alder. Og når han først har uttrykt viljen, kan han sjelden bli frarådet, med mindre mamma eller pappa har overbevisende grunner til å motvirke med "det vil jeg ikke!".

Hans sterke vilje får oss til å smile. Samtidig viser det oss igjen og igjen hvor lett det kan være å uttrykke viljen din uten å føle deg tvunget til å rettferdiggjøre beslutningene dine.

Som du allerede kan forestille deg, handler dette blogginnlegget om "Fordi jeg vil ha det på den måten". Imidlertid vil jeg ikke skrive om Migulos ønsker og misliker, men heller om hva jeg vil ha som mamma og hva jeg ikke vil.

Spesifikt ønsker jeg å ta opp temaet foreldreskap og dermed generasjonskonflikten mellom autoritær forelderstil og tilnærmingene til tilknytningsforeldre. Siden jeg ikke er ekspert på dette feltet, vil jeg gi deg – hvis du vil vite mer om det – et absolutt verdt å lese innlegg Det mest ønskede barnet gjennom tidene anbefaler: "å legge ned babyer, gråte, sove alene".

Langt borte fra all teori handler følgende om mitt perspektiv som mamma og dermed om min egen personlige generasjonskonflikt.

Baby mage og magefølelse

To ganger ni måneder vokste det opp en baby i magen min. Med hver dag som gikk, bygde jeg en nærmere forbindelse til den ufødte babyen, senere til den nyfødte, deretter til babyen min og til slutt til en voksende småbarn. Denne usynlige forbindelsen, som eksisterer mellom mor og barn, ble stadig sterkere, mer og mer intim, mer kjærlig.

Før fødselen av min første baby hadde jeg blitt godt informert, lest mye og lyttet til mange velmenende råd. Men jeg kunne ikke forestille meg hvordan det egentlig ville være som mamma.

Og så var det plutselig tid, jeg fikk offisielt lov til å kalle meg mamma. Noe endret seg automatisk i meg, jeg ble kjent med hverandre igjen og plutselig var det igjen: magefølelsen. I maset fra de foregående månedene følte jeg meg ofte mistet magefølelsen, jeg hadde blitt så påvirket av omverdenen min at sinnet vanligvis var raskere enn magen.

Et blikk på babyen min, en berøring, og der var det igjen, den kjente følelsen av at uten mye råd ganske enkelt vet hva som er bra for meg og i fremtiden for babyen min. Babyen min gråter, så jeg henter den. Babyen min vrir seg, så jeg stryker på magen hans. Babyen min begynner å svelle rastløs i søvne, neste ammemåltid skyldes. Det er selvfølgelig ikke alltid så lett. Tross alt vet du ofte ikke engang hva babyen mangler, hvorfor den gråter. Og likevel føler du hva du må gjøre, fordi du hører ropet om hjelp: "Mamma, jeg trenger deg nå!" Og hvis det også betyr at du går gjennom søvnløse netter, gjør det vondt på ryggen til mange bærer eller hans egne Å måtte varme opp kaffen for tredje gang fordi en pust i bakken bare ikke er der. Du er klar for alle disse "ofrene", og du innser snart at det fungerer, liksom, men det fungerer og du er fornøyd.

Tarmen føler røvere

Det blir vanskelig når konfrontasjonen med omverdenen er overhengende. I tillegg til jordmoren, vet mange andre mennesker rundt oss nå at dette var riktig for oss og at babyen vår er det. Bestemor vet det, hennes egen mor vet det, bekymrede venner og bekjente vet det, og selvfølgelig vet Internett det også.

"Babyen min liker ikke å kjøre bil!" – "Vel, den lille mannen (3 måneder) vil ikke bli litt bortskjemt med de mange bærende ?!"

"Babyen min sovner ikke alene når jeg legger den på sofaen eller i barnesengen hans!" – "Det er tydelig om du legger den i slyngen hele tiden. Den lærer å sovne alene, men har jobbet for deg som baby også. "

"Babyen min tar ikke hetteglasset med bestemor!" – "Selvfølgelig, hvis du alltid legger det rett på brystet, når det begynner å bli rastløst."

Og så kommer det "velmenende råd", som kan være noe som dette:

"Du trenger ikke alltid å reagere på samme måte når han skriker. Hvis han ikke er sulten og bleien er tørr, mangler ingenting. "

"Han må lære at du ikke alltid kan slutte å kjøre. Så roper han 15 minutter. Det skader ham heller ikke. Og så sover han allerede. "

Ok, da kan jeg gjøre livet enklere, ikke sant? Så skriker han bare, som legger seg igjen. Hvor skulle vi reise, ville vi behandle alle babyer slik og alltid reagere på samme måte når de piper? "Det er ikke rart at dagens ungdom er så langt borte."

Ouch, her hører jeg om Haarer, forfatter av "Moren og hennes første barn", og deres nasjonalsosialistiske utdanningsidealer (lenke igjen til det koblede blogginnlegget ovenfor)?

Nå er det over! Det vil jeg ikke!

I dag var en slik dag igjen. Jeg ble overveldet med velmenende råd. Vel, de var egentlig ment, det er ikke ment sarkastisk, og jeg setter pris på rådene på en viss måte. De skal tross alt gjøre livet lettere for meg som mamma. Men og her er det store, men: Hvordan jeg utdanner barna mine, bestemmer jeg ut fra magefølelsen min, lytter til min egen intuisjon som mor.

Hva råder min intensjon meg til å gjøre??

Jeg vil bære babyen min på kroppen, så ofte og helt til jeg bestemmer meg for at det vil være for mye for meg. For meg er dette den beste måten å gjøre jobben min som mamma og forretningskvinne. Det kan høres hardt ut, men jeg kan ikke legge meg til sengs med babyen min hver 2-3 time med fare for å sovne selv. Jeg driver et selskap, jeg har en husstand å drive og jeg har en 4 år gammel sønn som også ønsker å bli ansatt. Jeg er fleksibel i kluten, jeg kan bevege meg og jeg har babyen min med meg.

Jeg vil amme babyen min når jeg føler at det går bra med ham. Det har ikke noe å si om det har gått 1 eller 3 timer siden forrige sykepleiemåltid. På en varm sommerdag vil han begjære mer væske enn en kjølig høstdag. Og siden det nå er bevist at hyppig amming ikke utløser kolikk eller lignende, er det ingenting galt i å lytte til egen magefølelse.

Jeg stopper i det nøyaktige øyeblikket når vi begge, mamma og baby, er klare. Hos Miguel var dette tilfelle etter cirka 13 måneder. Tidligere hadde jeg startet halvhjertede forsøk, som alle hadde møtt motstand. Etter tretten måneder følte jeg det presserende behovet for å amme. Miguel så ut til å føle dette, og så, uten stor innsats fra min side, rakte han vannflasken sin da han ble tørst om natten.

Jeg vil ikke få babyen til å skrike! Kanskje jeg bare er for følsom, for følsom eller trenger harmoni. Men la babyen gråte, selv om det bare er noen minutter, jeg ikke vil ha det. "Babyen din må bare lære at du ikke alltid kan hoppe med en gang!" Må det det? Virkelig? Ingen spørsmål, hvis jeg er på badet eller åpner postbudet, så kan jeg ikke se rett etter babyen min. Jeg krever det øyeblikket tålmodighet fra ham, det er det jeg forteller ham. Selv om vi er på motorveien akkurat nå og babyen skriker, kan jeg umulig stoppe med en gang for å roe den ned. Men når jeg har muligheten til å roe det, vil jeg gjøre det. Kan du gi for mye nærhet, hva mener du?

Som en hengiven mor og ammer gir jeg noen ganger mer enn 100% av tiden når den blir sett utenfra. Jeg har dårlige netter, jeg føler meg til tider maktesløs og utmattet og lengter etter tid for meg selv. Og likevel er jeg forberedt på å gi opp de første årene av mine barns liv til manges eget behov. Ikke fordi det er skrevet i vedleggsveiledning for foreldre, men bare fordi det føles riktig for meg. Å hvor lett livet ville være, ville vi alltid hørt på hva magefølelsen vår forteller oss? Spesielt når det gjelder foreldreskap er vi ekspertene, fordi ingen kjenner barna våre som vi gjør, tror du ikke det?

Karaoke-fest – slik blir ditt parti en suksess!

Karaoke Party, den flerårige favoritten for store og små Karaoke er sannsynligvis den mest kjente og berømte festimporten fra Japan. Ethvert antall…
Iphone for barn: slik bestemmer foreldrene riktig – tips – anbefalinger

iPhone for barn: Slik finner foreldre riktig tid og riktig pris Å ha din egen smarttelefon er toppen av listen for barn fra 6 år – dette er et av funnene…
Thermo cup test: slik finner du din perfekte sammenligning av kopp – campingbuss

Thermo Mug Test: Hvordan finne din perfekte krus Min termokopp for alle tilfeller Begynte sent på morgenen for svigermors bursdagsfest, selvfølgelig på…
Å frigjøre gjenstander for fotoboken – det er slik det fungerer

Klipp ut gjenstander – ornamenter til fotobøker Pynt fotobøkene dine, men en gang med små gjenstander som en fotografert billett fra ferien eller det…