barnevern

1. Oppgaver med barne- og ungdomsvelferd

"Å ta vare på og utdanne barn er foreldrenes naturlige rettigheter og deres primære plikt. Aktiviteten deres blir overvåket av det statlige samfunnet". (Artikkel 6 nr. 2 – Grunnlov)

Barne- og ungdomsvelferdstjenesten i Tyskland, sammen med familiedomstolene i samsvar med grunnloven, er forpliktet til å beskytte jenter og gutter mot fare. Man snakker her om det statlige "vergeembetet" (§ 1 ledd 2 setning 2 sosial kode åtte bok – barne- og ungdomsvelferd [SGB VIII]).

På stedet i byene og lokalsamfunnene blir dette "beskyttelsesoppdraget" utført av ungdomskontorene. Ungdomsvelferdskontorene samarbeider med sponsorene for den gratis ungdomsvelferden (§ 4 SGB VIII). Dette samarbeidet er uttrykkelig ønsket av lovgiveren. Dette sikrer at ulike verdiorienteringer og vektlegginger kommer i ungdomsvelferd. Barn, ungdommer, foreldre og unge voksne står fritt til å bestemme seg for om de skal benytte seg av tjenestene som tilbys av en kirkelig institusjon eller en ikke-religiøs institusjon.

Ungdommens velferdskontor bør ha en forebyggende effekt gjennom sine tilbud om hjelp og må handle hvis det blir klar over konkret fare for barnets velvære – for eksempel omsorgssvikt eller fysisk, psykologisk eller seksuell vold mot barn eller unge.

En infoboks følger

I detalj er oppgavene til ungdomskontoret regulert i den åttende boka til sosialkoden. En god oversikt over oppgavene til barne- og ungdomsvelferd finner du i informasjonsbrosjyren fra Forbundsdepartementet for familieanliggender, pensjonister, kvinner og ungdom, som du finner her.

Barnevernstiltak ved ungdomskontoret

Oppstandelse – § 42 SGB VIII

Hvis barn eller ungdom er i en akutt faresituasjon og foreldrene ikke er villige til eller ikke er i stand til å avverge denne faren, må ungdomskontoret eller familieretten iverksette tiltak.

Ungdomskontoret har da plikten til å ta vare på barna eller ungdommene, diskutere deres behov og frykt med dem og se etter passende hjelp. En av oppgavene til ungdomskontoret er da å plassere barnet eller ungdommene med passende personer eller passende fasiliteter.

Barn og unge har en lovlig rett til å ta vare på seg selv. Hvis jenter eller gutter henvender seg til ungdomskontoret med passende forespørsel, er myndighetene forpliktet til å godta dem.

Barn og unge, når de blir tatt vare på, må umiddelbart ha muligheten til å varsle en pålitelig person om deres valg. I tillegg må ungdomskontoret informere foreldre eller foresatte. Hvis disse ikke er enige med boligen, må ungdomskontoret umiddelbart ta en avgjørelse fra familieretten eller overlate den mindreårige personen til varetekt.

Ungdomskontoret får imidlertid en rimelig tid til å avklare saker. Selv om familieretten er blitt innkalt, fortsetter den mindreåriges trygge innkvartering til retten har bestemt (§ 42 (2) og (3) SGB VIII).

En infoboks følger

Når og på hvilket rettslig grunnlag avgjør familieretten?

Familieretten avgjør inngrep i foreldreomsorg ved søknad eller ex officio, og garanterer dermed beskyttelsen av barnet – både når det gjelder hans personlige interesser og hans eiendomsinteresser.

De mulige rettslige beskyttelsestiltakene som kan beordres følger av § 1666 BGB og inkluderer for eksempel:

I tilfelle vold mot barnet, kan den voldelige forelderen eller en tredjepart eller en tredjepart bli utvist fra hjemmet eller fra nærområdet til det berørte barnet.
Innblanding i å ta vare på en person er mulig hvis det er en forestående trussel for barnets trivsel, inkludert av en tredjepart. Dette er for eksempel tilfelle når barnet blir forsømt. En fornærmende praksis med foreldreansvar kan også eksistere i tilfelle foreldres svikt uten feil; i tillegg på grunn av oppførsel fra en eller en tredjepart, som objektivt utsetter barnets velvære.

2. Rådgivningskrav

Muligheter for konsultasjon

Mange mennesker som har en mistanke eller en visshet blir ofte taus når det gjelder overgrep – det være seg av frykt, av skam eller av hjelpeløshet. Ofte er det en "vag forestilling" i overgrepsmiljøet uten at de indirekte involverte parter vet hvordan de skal håndtere det. Til og med barnelegen, jordmoren, barnehagelæreren, barnehagelæreren eller læreren eller læreren trekker noen ganger mistanke og ser seg selv i plikten til å handle.

Emnet berører den mest intime riket til en person og krever derfor en høy grad av følsomhet. Grove trinn kan gjøre mer skade enn godt.

Hvordan hver enkelt kan hjelpe, bør veies nøye. Det er landsdekkende ekspertrådgivningssentre om emnet. Ungdomsvelferdskontorene tilbyr også passende rådgivningstjenester av spesialister som er kjent med den juridiske situasjonen og kan finne ut mer om hvordan man skal takle seksuell vold eller til et lokalt rådgivningssenter..

Rådgivning om rådgivning av barn og unge i krisesituasjoner og konfliktsituasjoner

Hvis en ung person henvender seg til ungdomskontoret i en krisesituasjon og konfliktsituasjon, har han rett til å bli veiledet uten foreldrenes viten (§ 8 (3) SGB VIII). Han har også rett til å ta en pålitelig person med i samtalene for støtte.

Alle som er eller har blitt rammet av overgrep som mindreårig eller mindreårig, eller som voksen eller voksen, kan også – fortrolig og anonymt – kontakte spesialiserte rådgivningssentre og få informasjon om hjelpetilbud der.

Råd om råd fra personer som IKKE er taushetsbelagte

Hvordan skal utenforstående eller indirekte involverte ansvarlige håndtere mistanke om overgrep? Ingen vil legge falske beskyldninger ut i verden. På den annen side erkjenner altfor få mennesker signalene fra rammede jenter og gutter. De er avhengige av sensitive handlinger fra voksne.

Ved vurdering av en risiko for barnets velvære, har personer som er i profesjonell kontakt med barn eller ungdom rett til å få råd fra en spesialist som har erfaring i denne forbindelse (§ 8b (1) SGB VIII) i forhold til den lokale leverandøren av ungdomsvelferdstjenester..

Spesialistens oppgave er å diskutere handlingsalternativer i den enkelte sak i samsvar med gjeldende juridiske situasjon med den som søker råd.

Klagere for en konsultasjon er for eksempel:

Trenere i sportsklubber eller rideinstruktører
Piano, sang eller veiledning
Geistlige, pastoralister og pastorer

Ungdomskontorene må sørge for at et basseng med kompetente personer er tilgjengelig i den respektive regionen.

Råd om råd til personer som er taushetsbelagte

Siden den føderale barnevernloven trådte i kraft 1. januar 2012, har lærere og andre profesjonelle sekretærer som leger, jordmødre, rusrådgivere, sosionomer, psykologer, familier, – utdannings- og ungdomsrådgivere også rett til mistanke om overgrep Råd fra en spesialist med erfaring på dette feltet. Samtidig har de også fullmakt til å avsløre informasjon i samsvar med en lovlig foreskrevet flertrinns prosedyre. Påstandene og prosedyren følger av § 4 i lov om samarbeid og informasjon i barnevern (KKG).

Råd fra lokale myndigheter

Også institusjoner ved institusjoner der barn eller unge tilbringer hele dagen eller deler av dagen eller der de mottar overnatting, kan kontakte den supra-lokale støtten til ungdomsvelferdstjenesten (Landesjugendamt), for eksempel når det gjelder utvikling av beskyttelseskonsepter og applikasjonen tekniske retningslinjer (§ 8b (2) SGB VIII). Informasjon om rapporteringsplikten.

3. Utvidet attest for god oppførsel

Siden mai 2010 er det utstedt et "utvidet bevis på god oppførsel" etter søknad (§ 30a BZRG). Det utvidede atferdsbeviset skal gi arbeidsgivere informasjon om hvorvidt en jobbsøker allerede er dømt for lovbrudd som er relevante for barne- og ungdomsvern. Denne informasjonen er ikke helt inneholdt i et enkelt bevis på god oppførsel: for eksempel brudd på omsorgs- og utdanningsplikt, distribusjon av pornografiske skrifter eller menneskehandel med seksuell utnyttelse er unntatt fra obligatorisk registrering.

Det utvidede sertifikatet for god oppførsel vil føre til en mye bredere dekning av straffbare forhold. I tillegg til detaljene i et normalt sertifikat for god oppførsel vises det for eksempel førstegangsstraff til en bot på 60 daglige dommer for distribusjon av barnepornografi eller utstillingseksempler. Fristen for å inkludere en kriminell post i det utvidede atferdsbeviset er ti år.

Alle heltidsansatte i offentlig og fri ungdomsvelferd plikter i henhold til § 72a punkt 1 og 2 SGB VIII å fremlegge et utvidet bevis på god oppførsel.

Frivillige kan også kreve et utvidet sertifikat for god oppførsel (§ 72a (3) og (4) SGB VIII).

Fasiliteter der barn eller ungdom blir ivaretatt, vil bare få utstedt driftstillatelse hvis det sikres at personalet regelmessig leverer utvidet sertifikat for god oppførsel (§ 45 (3) nr. 2 SGB VIII).

Lov – ubskm

Site: beauftragter-missbrauch.de Selvfølgelig barns rettigheter. På noen av disse feltene er det allerede gjort mye for bedre beskyttelse mot…
Beskyttelseskonsepter – ubskm

beskyttelseskonsepter Hva er beskyttelseskonsepter? Seksuelt misbruk er ikke en feil, men en planlagt handling. For å sikre at det ikke overlates til…
Ytterligere hjelp – ubskm

Fond seksuelt misbruk i familien og tilleggs hjelpesystem på institusjonsområdet For å hjelpe pasienter med å lindre konsekvensene av seksuelle overgrep,…
Ekstra hjelpesystem – ubskm

Seksuelle overgrep i familiemiljøet og Tilleggshjelpsystem i institusjonssektoren For å støtte ofre og overlevende i lindring av konsekvensene av…