favoritt folk

I dag har to personer bursdag, noe som er hjertet mitt spesielt. Da vi forpliktet oss til å blogge for snart fire år siden, ante jeg ikke hvor turen ville gå. Mange nye mennesker har kommet til meg de siste årene gjennom blogging – ofte "bare" på nettet, men også igjen og igjen i det virkelige liv, for eksempel på arrangementer som du blir invitert som blogger igjen og igjen. Noen ganger er dette veldig fine hendelser, andre ganger er det irriterende "Blogger-sirkus".

På en av disse datoene møtte jeg Susanne. Vi begge med en da fortsatt liten sønn i en slynge. Senere møttes vi også på en veldig utmattende, for med for mye programpakket arrangement i Nord-Tyskland med hele familien. Og så så vi hverandre oftere. Bloggerbekjentskapet ble vennskap. Rett og slett fordi det passer. Vi kan le og være glade for de samme tingene, men også opprørt over de samme tingene. Eller bare litt sliten å se barna våre leke.

Det ble raskt klart at Susanne og mannen Caspar ikke er blant de menneskene som trenger ekstra rengjøring eller matlaging når de besøker. Noen ganger fredager på bestilte pizza ring i uansett mye mer avslappet helgen. Og også våre barn liker hverandre veldig, og tårer er bare tilgjengelige hvis vi ikke er enige med den tredje natten på rad fordi vi tenker at de burde sove litt mer.

Når det er stramt, trenger du ikke be om hjelp. Det tilbys vanligvis når sykdomsfaser eller lignende starter synlig. De siste årene har det utviklet seg et vennskap som føles helt bra rundt. For alle. Og slik ble Mieraus favorittmenneskene, ettersom noen få mennesker i våre liv er veldig, veldig lange – enten de bor på landet, i Berlin eller til og med i den andre enden av verden.

Enten du er forelder eller ikke, trenger du slike mennesker for å være lykkelige i livet. Men barn setter ofte pris på det enda mer når det føles godt og ukomplisert å være sammen. Sist men ikke minst var bursdagen til Susanne en veldig spesiell dag, og den begynte med arbeidskraft, ikke med kake. Mens jeg fikk lov til å følge med Susanne og Caspar ved fødselen av deres tredje barn, ventet Christian hjemme med "våre fem barn".

Og så om kvelden på en lang dag kom en ny liten person med. For et rørende øyeblikk. Å bevege meg, som alle fødte fødsler er for meg, men likevel så mye mer emosjonelle og rørende fordi foreldrene til dette barnet er vennene våre. Litt senere kom Christian med søsknene til fødestua, slik at alle kunne ønske lillebroren velkommen. Og for å feire sammen på bursdagene på denne helt spesielle dagen. Jeg husker så mange små detaljer om dagen som om det bare var i går. Men i mellomtiden venter vi på vårt fjerde barn selv i disse dager. Når, hvordan og hvor den blir født, vil til slutt bestemme babyen. Men det er godt å vite at det er venner der ute som vi kan ringe når som helst og som er der for oss.

Kjære Susanne, kjære babysønn (som nå er småbarn) – vi ønsker deg en fantastisk og lykkelig bursdag og sier takk, at det gir deg. Dette gjelder selvfølgelig også for resten av familien og de andre kjære vennene

Related Posts

• 

  Livmor hjemlengsel – fra gode foreldre

  livmor hjemlengsel Ikke så sjeldne foreldre spør meg i de første dagene av fødsel: Tror du at barnet vårt fremdeles kan være en skrivende baby? . Noen…

• 

  Fysioterapi er ikke en gymnastikkundervisning – av gode foreldre

  Gjenoppbyggingsgymnastikk er ikke en gymnastikkundervisning Sport har vist seg å være bra for alle. Han er frisk, forhindrer depresjon, fremmer søvn og…

• 

  Foreldrenes behov – fra gode foreldre

  foreldrenes behov Vi foreldre er i mellomtiden ganske behovsorienterte – i det minste når det gjelder barnas behov. Det vil være kosete og slitte, hvis…

• 

  Unge bekymringer – fra gode foreldre

  rekrutteringsproblemer Selv om det på helsepolitisk nivå arbeides mer eller mindre med hvordan motivere de siste gjenværende jordmødrene til å forfølge…