Home » Barn

Smale strømpebukser, fantastiske historier

Barn

Innlegg merket ‘tights’

En pakt for livet (IV)

"Au!"

"Det er sikkert litt rart for deg å ikke kjenne noen her, er det ikke?" Anne var glad for å bli tatt opp på en vennlig måte. "Ja, jeg er litt redd." "Vel, det kan være litt lettere nå. Jeg er forresten Yvonne, ”introduserte den fremmede fra bussen. "Jeg er Anne." "Nå kan du se trinnet i en haug fordi studentrepresentanten er valgt og trinnlederne presenterer timeplanene."
Yvonne ledet den usikre, men lettet Anne inn i det allerede godt fylte salen. Det var fortsatt noen få plasser igjen i midten. Yvonne satt fast på en stol med høyre ankel. “Ouch!” De hadde akkurat satt seg da Yvonne holdt ankelen hennes. Hun så ned da han savnet det: “Skit, nå har jeg fått en feit joggetur!” “Kan du ikke ta av strømpene?” “Nah, det er en strømpebukse,” skændte Yvonne. "Det er vanskelig for meg å ta dem av her uten å skyte opp guttenes fantasi." Men kanskje jeg kan hjelpe deg. "" Kan du fikse løpesting? "Nei", lo Anne, "men jeg har fremdeles tights i min Ryggsekk. Det skal passe deg. ”“ Å, det er flott! ”Ansiktet til Yvonne lysnet igjen. "Men hvorfor har du strømpebukser i ryggsekken?" "Vel, selv om du ikke ser det slik, har jeg også strømpebukser under jeansene mine." Vis! ”“ Ikke her. ”Anne rødmet litt fordi hun fryktet at hele forsamlingshuset kanskje hørte på samtalen hennes. "OK, vi ordner opp når det hele er over her. Er dum nå fordi jeg løper som foredragsholder. Forhåpentligvis ser du ikke det løpende nettet på pallen så mye, ”bekymret Yvonne.
To lærere introduserte kursene, deres tider og lærerne. "Ui, vi er sammen i mange kurs," sa Anne. "Ja, jeg er også fornøyd. Du virker virkelig å være en hyggelig fyr. "
Talervalget trakk seg videre. 15 studenter søkte om 6 plasser. Anne valgte bare Yvonne fordi de andre fortalte henne enda mindre. Hun ble også valgt inn i elevrådet.

Skoledagen var over etter vel to dager. ”Vil vi ta en ny kaffe?” Anne ønsket å bli bedre kjent med Yvonne. "Ja, vi kan gjøre det, men hvis du ikke har noe imot det, vil jeg gjerne komme tilbake til tilbudet ditt fra tidligere." "Hvilken?" "Vel, tightsen." "Å, selvfølgelig!" "Jeg liker det også." for ikke å løpe rundt med løpende masker. ”Anne la ryggsekken på stolen for å ta ut erstatningsbuksene. "Kommer du ikke?" "Hvorfor?" "Du ville vise meg at du hadde på deg strømpebukser under jeansen!" Jeg må uansett. "
De to studentene gikk på toalettet.

En pakt for livet (III)

busstur

Bussen Anne skulle bruke hver dag, var veldig full da hun gikk videre. Skoleskyss. Hun kunne ikke få plass. Hun så litt rundt seg. Visst var det også noen hun ville gå på college. Men hun kunne bare se på ansiktene som var nær henne. Hun så ned. Med glede fant hun ut at hun ikke var den eneste strømpebuksen. De tre jentene hun oppdaget hadde på seg et skjørt, men hva du bærer over det var i utgangspunktet uten betydning. Noen få meter satt fast i ballerinaer som fint trimmede ting blinket ut fra. De fleste av dem hadde på seg høye knehøyder. Den ene hadde bomullssokker på ballettleilighetene. "Forferdelig", trodde Anne, problemet ble ikke knust ved neste stopp fordi noen studenter kom inn igjen, men ingen kom seg ut. Et ubehagelig dytt i ryggen trakk henne ut av tankene. "Å, beklager," hørte hun bak seg. Anne snudde og mumlet "Ingenting skjedde".

Hun var blond og i motsetning til dagens skjønnhetskonvensjoner, ikke så tynn som mange andre på hennes alder. Anne så henne så langt som mulig på full buss. Hun så på føttene og oppdaget at hun hadde på seg sorte 7/8 bukser, under hvilke det dukket opp brune fine knehøye sokker. Hun hadde på seg mørkebrune ballerinaer. Anne så også på sin motpart. Øynene hennes klistret seg også til føttene. Begge smilte sauesamt.

Etter ti minutter nådde endelig bussen til endestasjonen. Albert Einstein videregående skole var innen syne av stoppet i et boligområde. Bygningen ble sannsynligvis bare renovert for noen år siden, fordi alt så pent og rent ut fra utsiden.
"Er du ny på skolen vår?", Hørte Anne i bakgrunnen. Hun snudde seg og så blondinen på bussen. "Ja," svarte hun.

En pakt for livet (II)

tips

Anne rørte nervøst i kaffekoppen sin da Birgit kom inn på kjøkkenet. "I morgen." Hun la bare merke til henne med et halvt øye, men skjønte at søsteren hadde hatt en intens natt med Felix. Det var ikke bare ringene under øynene hennes, men også strømpebuksen som løp fra høyre lår til leggen. Over det hadde hun på seg en hvit nattkjole, hvis hvite lyste i morgensolen. “Er det noe kaffe igjen?” Anne dyttet den nesten full potten bort. Mens Birgit fylte koppen sin med den brune stimulanten, spurte hun søsteren om hun var spent. Anne nikket. ”Jeg kjenner ikke en gris.” Etter en dyp slurk oppmuntret storesøster Anne. "Det vil ikke være så ille. Jeg hadde det samme spillet for fire år siden. ”Hun fortalte om det nysgjerrige utseendet til jentene og øynene som forvillet seg fra guttene. Anne lyttet nøye så langt det var mulig. Da hun prøvde å tenne en sigarett, falt lighteren hennes på gulvet. Hun måtte bøye seg for å hente den. Linningen til strømpebuksene hennes var tydelig synlig. Birgit gliste: "Jeg kan se at du gjør det høyre. Slipp noe på skolen også, og guttene vil garantert se hva du har på deg under jeansene dine. En antydet strømpebukse er et veldig godt blikkfang. "

De hørte faren hennes komme ut av badet. De sluttet å snakke. “God morgen, damer!” Den øverste knappen på den hvite skjorten hans var fremdeles åpen. I høyre hånd holdt han bindingen som fremdeles skulle bindes. Enten måtte Stephanie, kona eller Birgit gjøre det. Han var fremdeles ikke i stand til å knytte bånd etter rundt 25 år i jobben. Birgit sto foran faren og fiklet med kragen. "Vel, du kom akkurat ut av sengen," øynet han til den eldste. “Er Felix der?” Birgit rødmet litt. Hun holdt det ikke mot ham nå som foreldrene hennes dukket opp ved frokostbordet på samme måte, spesielt i helgene. Om morgenen var Herbert alltid i en hast og forsvant på kontoret uten frokost. Stephanie og Herbert var drømmeparet de var. Barna hennes lærte tidlig at de fortsatt har mye moro om natten. Herbert tok på seg jakken, tok kofferten og forlot det idylliske hjemmet. ”Lykke til, Anne!” Ropte han etter den yngste.

Døtrene var igjen imellom seg. Broren hennes Thorsten sov fortsatt, og Birgits venn. Hun spurte den nervøse søsteren sin hva slags sko hun ville ha på seg. Hun anbefalte sine svarte ballettleiligheter til henne fordi strømpeføttene hennes ville se bedre ut. Anne pakket sammen tingene sine, tok på seg den lysebrune corduroy-jeansen og tok på seg de anbefalte ballerinene. “Lykke til, søsterhjerte!” Birgit ga Anne et kyss på venstre kinn. Dermed trakk hun i linningen på strømpebuksene litt høyere. "Bedre trygg enn beklager," gliste hun.

Så forlot Anne også huset.

En pakt for livet (jeg)

Den tredje begynnelsen

Solen blunket inn i det svakt mørklagte rommet. Hun kunne ikke vekke Anne lenger. Anne har rullet frem og tilbake i sengen siden kl. Hun sov dårlig selv om hun la seg tidlig.
Et nytt skoleår var rett rundt hjørnet, men det var ikke grunnen til at Anne sov. Hun hadde allerede fått nok første dager på skolen. Det var bare spennende da hun først kom inn på en skole som ABC-skytter, og da hun først håpet å hedre de hellige hallene, Theodor-Heuss-Gymnasium, som en forhåpentligvis fremtidig videregående utdannet. Det var ikke planlagt at hun ville forlate den ærverdige skolen uten videregående vitnemål. 12. klasse var for et stort hinder for henne, blant annet slik at hun ønsket å prøve en ny start. "AEG", som Albert Einstein High School ble kalt, skulle nå bane vei til universitetsinngangen.
Som 19-åring var hun definitivt en av de eldre, tenkte Anne. Hun var ikke helt komfortabel med ideen, men på den annen side var hun glad for at det italiensk-franske kombinasjonskurs ble tilbudt der. Hun mislyktes elendig med latin og kunst.
Anne vendte seg tilbake for å møte veggen for å unngå solens ansikt. Men solen var vanskeligere enn hun var i dag. Til og med veggen fikk henne til å føle seg ukomfortabel for Anne. Klokkeradioen gjorde ikke et grep for å få henne til å sove, men hun bestemte seg for å komme foran ham.
Egentlig fremdeles sliten, men skrapet helt inne, gikk hun på do. Selv foreldrene hennes, som vanligvis var våkne før henne, kunne ikke sees i leiligheten, som fikk mye sol, spesielt om morgenen. Det tok rundt en halvtime for morgentoalettet, som var mer nervøs enn vanlig. Anne ble distrahert av døren. "Å, sorry," hørte hun faren, som var den første som åpnet familieliv i løpet av uken.
Klærne hun allerede hadde lagt ut på kvelden virket passende for henne. En grønn topp, en hvit bh, hvite truser og jeans, som hun ønsket å bruke hudfarget strømpebukse under, lå på toalettlokket. Værmeldingen lovet temperaturer på opptil 25 grader, men hun kunne ikke overbevise Anne. I dag var en dag da sikkerhet var påkrevd. Egentlig trengte hun trygghet hver dag. Selv om hun var så tynn, tilbød tights Anne trygghet. Strømpebuksen i dag var antagelig tykkere enn vanlig på slike prognoserte varme dager. Hun kledde seg i den roen hun kunne ha den dagen. Da hun kom ut av badet, så hun på faren, ganske irritert. Hun var ikke mindre irritert og satte kurs mot kjøkkenet eksternt.

Fantastiske historier

… vil du snart kunne lese her. Fine garnfantasier kjent som nylon. Tights og menneskene som bruker dem vil spille hovedrollen.

RELATERTE PUNKTER

Like this post? Please share to your friends:
Christina Cherry
Leave a Reply

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: