Lungene – gassutvekslingsorgan
Bilde: "De viktigste luftveisstrukturene spenner over nesehulen til mellomgulvet." Av Phil Schatz. Lisens: CC BY 4.0
Hvor er lungen??
De sammenkoblede lungene fyller også de parerte lungehulene (Cavitas pleural) helt på begge sider. De to pleurale hulrommene er plassert til høyre og venstre for mediastinum. Ekstensjonen til ryggen er opp til thorax ryggraden, ventral er de to pleurahulene foran perikardiet. På grunn av hjertets og perikardens asymmetriske stilling, er det venstre pleurahulen, og dermed den venstre lunge, litt mindre enn den høyre.
På grunn av den tette kontakten mellom lungene og hjertet, den såkalte Impressio cardiaca, som igjen fører til et snitt foran på venstre lunge (Incisura cardiaca). I den caudale enden av incisura cardiaca er lingula. Dette er en fjerning av den øvre loben og eksisterer bare på venstre lunge. Det uparrede mediastinum og de to pleurale hulrommene er igjen plassert i brysthulen (Cavitas thoracis), som i tillegg til bukhulen og bekkenhulen (Cavitas abdominalis, Cavitas bekken) tilhører de tre store kroppshulrom. Omfanget av lungen er respirasjonsavhengig, med lungetippen (Apex pulmonalis) når alltid inn i øvre thoraxaperatur. Lungebasen (Base pulmonis) er tett koblet til mellomgulvet.
Form og struktur i lungen
Bilde: av Phil Schatz Lisens: CC BY 4.0
I utgangspunktet skilles det mellom høyre og venstre lunge. Den venstre lungen består av to klut (Lobi superior og inferior pulmonis sinistri), som er skilt fra hverandre av fissura obliqua. Den høyre lungen på sin side består av tre lobber (lobi superior, medius og inferior pulmonis dextri). Underavdelingen er utført av Fissura obliqua og Fisura horizonis pulmonis dextri. Disse sprekker strekker seg dypt inn i lungevevet og er, som overflaten av lungen, foret med den viscerale pleura.
Den videre strukturen er identisk i begge lungene. Man skiller mellom lungetippen (Apex pulmonis), lungebasen (Base pulmonis), lungeflatene og lungemarginene. Lungeoverflaten er dekket av en serøs hud, den viscerale pleura, og virker lys rosa i den sunne til grå. Avhengig av stilling og forhold til thorax, skiller man seg med lungeflatene (Facies pulmonis) mellom facies costalis, mediastinalis, diafragmatica og facies interlobar.
I området med mediastinale fasetter blir den viscerale pleura om til parietal pleura. Denne konvolutten skaper en krøll, som i den forberedte lungen som Lungebånd blir synlig. Mellom de to pleurale bladene er det væskefylte pleurarommet (Cavitas pleuralis), som sikrer skift mellom de to Pleurablättern. I tillegg er undertrykket (-5 cm H2O) i pleuralrommet sikrer at lungene forblir faste og brettes ut i pleurahulene. Hvis dette trykket ble fjernet, ville lungen kollapse etter sin elastiske gjenopprettingskraft (se Pneumothorax).
Midt i ansiktet er mediastinalis hilum pulmonis, ofte referert til som "Hilus". Dette representerer inngangs- og utgangspunktet for bronkiene og kanalene i lungen. Ved overgangene til lungeoverflatene, vil margenene i lungene (Marginer pulmonis). Margo-fremre danner grensen mellom costal og mediastinal facies. I krysset mellom Facies diaphragmatica til Facies costalis eller mediastinalis er Margo underlegen.
Lungesegmenter (Segmenta bronchopulmonalia)
I tillegg til inndelingen av lungene i lobene, kan dette deles videre inn i individuelle segmenter. Klassifiseringen kommer direkte fra forløpet av bronkialtreet (forklaring s.u.). I hvert segment kjører sentralt den segmental og en segmentfilial av Lunge arterie. Både venstre og høyre lunger består av ti segmenter. På grunn av det eksisterende bare på venstre lunge Incisura cardiaca segmentet VII er ofte så lite at det tilskrives segmentet VIII.
| Høyre lunge | Venstre lunge |
| Lobus overlegen |
- Segmentum apicale (I)
- Segmentum posterius (II)
- Segmentum anterius (III)
- Segmentum apicoposterius (I + II)
- Segmentum anterius (III)
- Segmentum lingulare superius (IV)
- Segmental lingular inferius (V)
- Segment lateral (IV)
- Segmentum medial (V)
- Segmentum superius (VI)
- Segmentum basal medial (VII)
- Segmentum basal anterius (VIII)
- Segmentum basal lateral (IX)
- Segmentum basal posterius (X)
- Segmentum superius (VI)
- [Segmentum basal medium (VII)]
- Sementum basal anterius (VIII)
- Segmentum basal lateral (IX)
- Segmentum basal posterius (X)
bronkial
Bronkialtreet begynner med delingen av luftrøret i de to viktigste bronkiene (Bronchi principales) og tjener til å lede den fuktede luften helt til alveolene. Bronkialtreet består av en luftledende og en luftveiekomponent.
den Bronchi principales, Lobar, segmentert, underdel og Bronchioli terminaler sammen utgjør den luftledende andelen, mens Luftveier i bronchioli, den Ductus alveolaris og Sacculi alveolar hører til luftveiene. Strukturen viser en klar forskjell i overgangen fra høykalibre bronkier til mindre bronkioler.
Veggen på bronkiene er stabilisert av bruskklips, som mangler i bronkiolene. I tillegg forvandles det multi-radede cilierte epitel til et lagvis prismatisk ciliert epitel. Fra bronchioli-terminalen, d.v.s. med begynnelsen av respirasjonsfraksjonen, mangler begercellene. I stedet kan alveolene finnes på bronkialtreet.
den alveolene representerer små Aussackungen, med en diameter på 150 – 500 mikron. Alveolene er foret av to typer pneumocytes (Alveolære epitelceller). Type I pneumocytter utgjør det meste av epitelcellene. De er nært forbundet via Zonulae occludentes og dannes sammen med basalmembranen til endotelcellene i de omkringliggende kapillærene. Blod luftbarriere.
De større type II pneumocytter forekommer bare noen ganger (= nisjeceller) og danner overflateaktivt. Surfaktant reduserer overflatespenningen til alveolene og forhindrer at den faller sammen. Den totale alveolære gassutvekslingsoverflaten er mellom 100 og 120 m 2 .
Vaskulær tilførsel til lungene
på hilum Lungen er inn- og utreisepunktet til lungene. Avhengig av funksjonen skiller man mellom Vasa publica, ansvarlig for gassutvekslingen, og Vasa privata for egenomsorg av lungene. Vasa publica inkluderer Aa. og v. pulmonales.
den Aa. pulmonales kommer fra lungestammen og leder oksygenrikt blod fra høyre hjerte til lungene. Det oksygenrike blodet passerer over vv. pulmonales, som på nivået av hilumet går sammen på hver side til to lungeårer, inn i venstre atrium. Det skal bemerkes at arteriene forgrener seg alltid parallelt med bronkiene, mens venene er intersegmentelle, uavhengig av bronkiene..
Arteriene for tilførsel av lungene kalles Rami bronkial og kommer fra thoracal aorta (mer sjelden også fra den indre thoraxarterien). En del av utstrømningen av bronkial rami skjer via anastomisering med Aa. pulmonal og dermed via V pulmonales. Resten flyter av via tilhørende Vv. Bronchiales. Et unntak er hilumnahen V. Bronchiales som rett inn i V. azygos og igjen i V. hemiazygos accessoria flyt.
Lymfe og nervesystem i lungene
I likhet med vaskulær forsyning, kommer både lymfe og nervesystemet inn eller forlater lungens hilum. De vegetative nervene danner her plexus pulmonal, som om N. vagus parasympatisk og over truncus sympatisk mottar sympatiske efferenter. Det parasympatiske nervesystemet forårsaker v.a. en bronkokonstriksjon, mens sympatikeren sørger for bronkodilatasjon.
I tillegg inneholder lungeplexus avferente vegetative fibre, som hovedsakelig er avledet fra bronkialveggforlengerføler. Med en sterk belastning hemmer de ved hjelp av Hering-Breuer refleks respirasjonssenteret. Den sensoriske innervasjonen av parietal pleura er avhengig av beliggenheten. Kostnadsdelen (Pleura costalis) er over Nn. intercostales mens mediastinal pleura av Frenic nerv er innervert. I motsetning til parietal pleura, blir ikke pleura visceralis følsom.
Lymfedrenering av lungene er delt inn i et overfladisk og et dypt system. Det overfladiske systemet får tilsig fra subpleural nettverk og drenerer direkte i Nodi lymphoidei bronchopulmonales på Hilum. Om veipunktet for Nodi lymfoid intrapulmonal Til slutt fører dette også til det dype systemet. Fra Nodi lymphoidei bronchopulmonales kommer lymfen videre til Nodi lymphoidei tracheobronchial overordnede og underordnede og til slutt over Nodi lymphoidei paratracheal i trunci bronchomediastinal.
luftveismekanikk
I sammenheng med ekstern pust er det en rytmisk endring i thoraxstørrelse. Det negative trykket i pleuralrommet tvinger lungene til å følge disse volumendringene i brystkassen. Som inspirasjon øker to mekanismer lungevolumet. Først utvidelse av brystkassen, ved å heve ribbeina gjennom interkostalrom muskler, og for det andre senking av mellomgulvet (diafragma). den recessus costodiaphragmaticus Lungehulen fungerer som et reserveområde for utvidelse av lungene i sammenheng med inspirasjon. Det sikrer en betydelig forskyvning av de nedre lunge-marginene til caudal. Et annet reservasjonsrom er recessus costomediastinal som ligger ved grensen til den fremre brystvegg til mediastinum. den recessus phrenicomediastinalis mellom mellomgulvet og perikardiet er ikke et betydelig reserveområde.
Bilde: av Phil Schatz. Lisens: CC BY 4.0
I motsetning til inspirasjon er utløp hovedsakelig en passiv prosess, som er forårsaket av de elastiske gjenopprettende kreftene i lungene og brystkassen. Bare ved tvungen utpust er ekspirasjonsmusklene involvert i å redusere størrelsen på brystkassen raskere.
| Inspirerende effektive luftveismuskler | Ekspiratoriske effektive åndedrettsmuskler |
| diafragma | M. subcostalis |
| Mm. intercostalis externi | Mm. interkostal interni |
| Mm. intercartilaginei | M. transversus thoracis |
| Mm. serrate posterior superiores / underferiores | |
| Mm. scaleni |
Bilde: "Alveolært trykk endres i de forskjellige fasene av syklusen. Det utjevnes med 760 mm Hg, men forblir ikke på 760 mm Hg. "Av Phil Schatz. Lisens: CC BY 4.0
Undersøkelse av lungene
Undersøkelse av lungene er en del av den kliniske delen av medisinske studier. Ikke desto mindre bør det allerede gis syn på dette.
Etter anamnese utføres den kliniske undersøkelsen først:
| inspeksjon | Cyanose? Bruk av respirasjonshjelpemuskler? Bestemmelse av respirasjonsfrekvensen (standardverdi ca. 12-15 pust / min) |
| palpasjon | Thorax stabilitetskontroll (trykk påført fra kranial til krageben på begge sider) |
| perkusjon | Lungene produserer en sonorisk bankende lyd, mens leveren og milten gir en dempet bankelyd. Slik kan de kaudale lungegrensene bestemmes. |
| auskultasjon | Auscultation utføres alltid i direkte sidesammenligning. Det normale funnet er en vesikulær respirasjonslyd på begge sider. En svekkelse av pustestøyen kan f.eks. Bevis for en pleural effusjon, en pneumothorax eller en kronisk obstruktiv bronkitt. Mens økt respirasjonsstøy kan forekomme i forbindelse med lungebetennelse. |
| utstøting | Avhengig av farge og konsistens er forskjellige differensialdiagnoser mulig. I tillegg er direkte kimdeteksjon mulig. |
I løpet av prosedyren, avbildning for å bekrefte mistenkt diagnose, f.eks. en lungebetennelse, være nødvendig.
| sonography | Bevis for en pleural effusjon |
| Røntgen | Representasjon av lungen som radiolucent. Indikasjoner på patologier ville være lyn eller skygge. Vurdering av lungekarene, fordypningen og luftrøret. |
| CT thorax | I lungevinduet differensiert utsagn om mulige plassbehov er hevelse i lymfeknute eller lungefibrose mulig. |
Invasive tiltak som biopsi, bronkialskylling, kan utføres, f.eks. mistenkes for bronkialkarsinom. Parametere om lungefunksjon blir undersøkt i sammenheng med spiroergometri.
I tillegg gir noen laboratorieparametere viktige ledetråder for lungefunksjonen. Spesielt bemerkelsesverdig er blodgassanalysen som oksygenmetningen av blodet fra både arterielt og venøst blod kan bestemmes med.
lungesykdommer
pneumothorax
Av BruceBlaus. Når du bruker dette bildet i eksterne kilder, kan det siteres som: Blausen.com-ansatte. "Blått galleri 2014". Wikiversity Journal of Medicine. DOI: 10,15347 / wjm / 2014.010. ISSN 20018762. (Eget arbeid) [CC BY 3.0], via Wikimedia Commons
Avhengig av etiologien blir ytterligere differensiert til en spontan, ett traumatisk og en iatrogen pneumothorax. Spontan pneumothorax forekommer fortrinnsvis hos unge astheniske menn og er ofte forårsaket av at en subpleural emfysem blemmer sprenges. Klinisk manifesteres pneumothorax av dyspné, skarpe smerter på den berørte thoraxhalvkulen og asymmetrisk thoraxbevegelse (tilbaketrekning av den berørte siden). En mulig komplikasjon er spenningen pneumothorax, som fører til en mediastinale kommer til den sunne siden. Som et resultat kommer det både til en komprimering av den sunne lungen, samt til en funksjonshemning av den venøse tilbakekomsten.
Lungebetennelse (lungebetennelse)
Lungebetennelse representerer en akutt eller kronisk betennelse i alveolar og / eller interstitiell lungevev Det er en av de vanligste dødelige smittsomme sykdommer i industrialiserte land. Det er flere måter som lungebetennelse kan klassifiseres:
- Patologisk-anatomisk: lokalisering og omfang
- Etiologi: smittsomme, fysiske / kjemiske stoffer, sirkulasjonsforstyrrelser
- Klinisk: primær / sekundær lungebetennelse, akutt / kronisk lungebetennelse
- Opprinnelsessted: poliklinisk (kjøpt hjemme), nosocomially (minst 48 – 72 timer etter sykehusinnleggelse)
Bronkialastma
Bronkialastma tilhører Formenkreis of the obstruktiv Lungesykdommer og gir en kronisk–inflammatorisk Sykdom i luftveiene. Betennelsen fører til en anfallsaktig dyspné som et resultat av en bronkial hindring. Denne bronkiale hindringen kan oppnås ved hjelp av en metakolin–test provosert og er klassisk assosiert med bronkialastma reversibel.
KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)
I likhet med bronkial astma, tilhører KOLS gruppen av former for obstruktiv Lungesykdommer. Hindringen er i motsetning til astma (s.o.) ikke reversibel. Åndedrettsstansen utvikler seg vanligvis med årene og er assosiert med en patologisk inflammatorisk reaksjon av lungen, f.eks. på kjemiske noxae som nikotin (i 90% årsaken til KOLS).
Kronisk bronkitt
I følge WHO oppstår kronisk bronkitt når man er hos en pasient i to år på rad, i minst tre påfølgende måneder per år hoste + utstøting (= produktiv hoste) gikk.
pulmonal fibrose
Lungefibrose er en av interstitiell Lungesykdommer forårsaket av en økning i bindevevet i lungene. Mulige årsaker som kan føre til slik bindevevspredning er f.eks. Inhalative stoffer som uorganiske eller organiske støv, men også systemiske sykdommer som sarkoidose eller kollagenose.
lungekreft
Bronkialkarsinom er den vanligste årsaken til kreftdød hos menn og den tredje vanligste årsaken hos kvinner (etter bryst- og tykktarmskreft). Den viktigste risikofaktoren er nikotinforbruk (85% av lungekreft), med varighet og omfang av sigarettforbruk som bestemmer lungekreftrisikoen. Et mål på denne risikoen er de såkalte pakkeårene (engl. pakke år), som består av antall daglige røykpakninger og røykeår.
En annen risikofaktor er yrkeskreftfremkallende stoffer, hvor asbest med > 90% utgjør flertallet. I tillegg til karsinogenene er det også en genetisk disposisjon eller andre risikofaktorer som f.eks. Lunge arrdannelse. Histologisk sett mellom småcellet Lungekarsinom (SCLC = "Småcellet lungekreft") og ikke–småcellet Lungekarsinom (NSCLC = "Ikke-småcellet lungekreft"). Ikke-småcellet lungekreft er den vanligste av begge, og står for 85% av tilfellene, og kan videre deles inn i plateepitel, adenokarsinom, storcellet lungekarsinom, adenosquamous carcinoma, sarcomatoid carcinoma, carcinoid tumor og spyttkjertelsvulst.
Adenokarsinom er vanligvis lokalisert perifert og er den vanligste formen for lungekreft hos ikke-røykere. Plokkcellekarsinom og småcellet lungekarsinom er hovedsakelig lokalisert sentralt.
lungemetastaser
Mulige karsinomer som kan danne metastaser i lungene er v.a. Tumrer hematogenet over Vena cava strø slik som Nyrecellekarsinomer, beinsvulster, leverkarsinomer eller karsinomer i hode- og nakkeområdet. Selve lungekarsinom metastaserer fortrinnsvis i hjerne, lever, binyrer og bein.
Populære eksamensspørsmål om lungene
Løsningene er under kildene.
1. Hvilket utsagn om lungens struktur er riktig?
- Horizontalis pulmonis sprekker er til venstre
- Den venstre lungen består av tre fliker
- Den venstre lungen er sammensatt av 9 segmenter
- Hilum pulmonis er lokalisert ved Facies diaphragmatica
- Incisura cardiaca er til høyre
2. Hvor mange segmenter har midtre lap i høyre lunge??
- det er ingen mellomlapp på høyre lunge
- 1
- 2
- 3
- 4
3. Hvilken av følgende muskler er ikke en inspirerende åndedrettsmuskel??
- Mm. scaleni
- diafragma
- Mm. intercostalis externi
- Mm. intercartilaginei
- M. subcostalis
hovne opp
Pocket Textbook Anatomy, Cherry, J. og MA. – Thieme Verlag
Herold, G. og MA. Intern medisin (2015) – Gerd Herold Verlag
Prometheus, interne organer, 2. utgave – Thieme Verlag
Welsch: Textbook Histology, 3. utgave – Urban & fisker
MEDI-LEARN Scriptserie Anatomy, 3. utgave – MEDI-LEARN
Løsninger på spørsmålene: 1C, 2C, 3E
Related Posts
-
Mage anatomi, funksjon og sykdommer
Mage anatomi, funksjon og sykdommer Bilde: Mage Pic for Food Poisoning Thingy av Daniel X. O’Neil. Lisens: (CC BY 2.0) Makroskopisk anatomi i magen…
-
Copd – årsaker, symptomer, diagnose – behandling – hjemmetiltak »
KOLS – Kronisk obstruktiv lungesykdom Hva er KOLS? Forkortelsen står for kronisk obstruktiv lungesykdom ; dette betyr kronisk obstruktiv lungesykdom….
-
Oftalmisk gymnastikk – instruksjon og bruk – naturopati – spesialistportal for naturlig legning
Øyegymnastikk – instruksjoner og fordeler Denne teksten er i samsvar med spesifikasjonene i medisinsk litteratur, medisinske retningslinjer og aktuelle…
-
Copd – en kronisk obstruktiv lungesykdom
KOLS – Oversikt over kronisk obstruktiv lungesykdom Bilde: Mikrograf som viser emfysem (venstre – store tomme områder) og lungevev med relativ bevaring…