Juridiske spørsmål rundt hunden
De fleste hundeeiere krangler i forskjellige situasjoner om det juridiske grunnlaget for hunder. Dette skal skape litt klarhet.
I henhold til § 90a BGB presiserer vi at dyr ikke er gjenstander, men at forskriften som gjelder gjenstander blir anvendt. Så alle hunder blir fremdeles behandlet som alle andre kjøpsobjekter. De samme reglene gjelder som når du kjøper av en bil. Derfor er det også spesielle funksjoner når du kjøper en hund og dens kjøpekontrakt som bør vurderes.
Så begrepet materialfeil i forhold til hunder er regulert i § 434 BGB som følger:
"Saken er fri for materielle feil hvis den har avtalt kvalitet ved overføring av risiko. I den grad betingelsen ikke er avtalt, er varen fri for materialfeil hvis den er egnet for normal bruk og har en tilstand som er vanlig for gjenstander av samme type, og som kjøperen kan forvente avhengig av type artikkel. "
Som regel er ingenting regulert om hundens natur. Hunden er derfor fri for mangler hvis du får hunden slik du forestiller deg den – sunn. Det som imidlertid er nytt, er at selgeren også er ansvarlig for mindre skader. Mange oppdrettere reklamerer for hundene sine i klubb og andre avlsmagasiner. Oppdretteren må gå god for de annonserte eiendommene i disse.
Hvis det er en "vesentlig mangel", har kjøperen rett til etterfølgende ytelse. Denne forskriften er selvfølgelig mindre egnet for hunder. Bare kur for en sykdom tilbys her – forutsatt at den allerede er blitt gjenkjent hos valper og i det hele tatt er helbredelig. Hvis påfølgende ytelse ikke er mulig, har kjøperen rett til reduksjon eller til og med utmelding fra kjøpekontrakten. Hvis hunden reduseres, reduseres kjøpesummen. Ved uttak kan kjøperen trekke seg fra kontrakten og kreve erstatning. Imidlertid, hvis du returnerer hunden din etter uker … i tilfelle av mindre feil, er utmelding fra kjøpekontrakten ekskludert.
Alle kravene ovenfor utløper i løpet av to år. Imidlertid, hvis selgeren skjuler en feil, gjelder regelen i tre år. Foreldelsesperioden begynner når hunden blir overtatt. I prinsippet må imidlertid kjøperen kunne bevise at mangelen på hunden allerede eksisterte på kjøpstidspunktet, noe som viser seg å være spesielt vanskelig i tilfelle helsefeil.
Uansett anbefales det å inngå en skriftlig kjøpekontrakt. Verbale salgskontrakter er også juridisk bindende når du kjøper dyr. Som kjent tidligere når du kjøper en hest med et håndtrykk, gjelder dette også hunder.
Det er også ofte forvirring i leieretten. Å holde hunder i en leid leilighet er ikke regulert i lovteksten. Huseieren og utleier bestemmer alene. Dette er regulert i respektive leieavtale. Hvis imidlertid eieren av leiligheten forbyr å holde hunder, er du bundet som leietaker – en oppføring gjelder førerhunder. Imidlertid mangler husdyrbestemmelsen i leieavtalen, er den juridiske situasjonen kontroversiell. Her blir utleier spurt, hvem som i alle fall bør bli bedt om tillatelse. Det du bør vite er at leietaker ikke bryter dyreholdsforbudet hvis besøkende tar med dyr inn i leiligheten hver time. Hvileperiodene som gjelder i leiekontrakten må selvfølgelig overholdes. Leietaker må også sørge for at andre leietakere ikke blir forstyrret. Imidlertid hvis disse blir forstyrret av hundeeierskap, kan de håndheve reduksjon av husleie. Den nedsatte leietakeren kan be utleier om å rette opp forstyrrelsen, men dette er ikke juridisk så lett å gjennomføre som det ofte blir hevdet. Hvis leietager kjøper hund uten å ha blitt enige om dette, kan utleier saksøke for unnlatelse av dette dyreholdet. I ekstreme tilfeller har utleier rett til å si opp leieforholdet uten varsel etter en mislykket advarsel.
Det generelle dyreeieransvaret er regulert i § 833 BGB. Dyreholder er noen som betaler for dyrets kostnader og drar nytte av dyret. En hund er ansvarlig f.eks. selv om den har sluppet unna og forårsaker skade. Den skadelidte kan også kreve erstatning for smerter og lidelser som da må bæres. Når hunder blir møtt, som ikke går lett, blir det ofte omdiskutert hvem som må betale for skaden. Forsikringsselskapene regulerer dette i et forhold på 50:50. Et unntak er når en av hundene var i bånd – det eneste ansvaret til hundeeieren hvis hunden ikke var i bånd. Uaktsom kroppsskader trer da i kraft hvis en hund angriper eller til og med biter en person. Dette kan være tilfelle selv om en hund bare hopper på en person.
En viktig tema er også den allmenne offentlige forskriften for hunden. Så hva skjer hvis han løper fritt i skogen eller til og med tjuvjager? Det er ingen forskrifter i henhold til føderal lov som uttrykkelig krever at hunder skal settes i bånd. Det er derfor opp til forbundsstatene og varierer fra stat til stat om en hund får løpe fri eller ikke. Imidlertid er det en naturvernlov som forbyr forsettlig trakassering, fangst eller til og med skade på ville dyr.
Den føderale jaktloven § 23 sier:
"Jaktbeskyttelse inkluderer beskyttelse av vilt, spesielt mot krypskyting av hunder og katter, samt ivaretakelse av overholdelse av regelverket som er gitt for å beskytte vilt og jakt.
Med krypskyting forstås det blant annet å rive, skade og drepe ville dyr. Kaniner, rever, hjort, hjort og harer. Allerede rushing og jakt på et vilt dyr kan sees på som krypskyting og kan ha tilsvarende konsekvenser. Alt i alt er krypskyting gitt at hunden er ute av syne og eiers syn. Jegeren har derfor rett til å registrere hundeeierens personlige opplysninger eller å varsle politiet hvis det er mistanke om en krypskytterhund. Den endelige konsekvensen er drapet på tjuvhunden. Spesielt for hunder som har blitt lagt merke til flere ganger ved hastevilt. Selvfølgelig kan jegeren ikke skyte en hund med bare mistanke, ikke to ganger, hvis hunden er innenfor hørselsskjønn og syn av eieren. Selv om hunden blir fjernet i løpet av kort tid, men hunden reagerer umiddelbart på tilbakekalling, er det ikke tillatt å skyte. Dette gjelder også hvis hunden har mistet seg og ikke blir funnet vilt. Det hender ofte at hunden går seg vill uten å lete etter vilt. Totalt sett er drapet bare tillatt hvis ingen andre midler var tilgjengelige. Unntak er her igjen i henhold til art. 42 BayJG: jakt, tjeneste, blinde eller gjeterhunder i den grad de er identifisert som sådan og blir forvaltet som sådan. Hvis en jeger skyter en hund som ikke utgjør noen fare for vilt, begår han en forbrytelse. Det er viktig å sikre bevis for dette og se etter at vitner har rett i retten get.
Spesielt i Bayern er det ingen båndplikt i skogen – ikke engang for jakthunder. Det er imidlertid bøter hvis du lar hunden din løpe fri i et jaktområde uten tilsyn. Det skal også sies i forbifarten at du for lekens skyld ikke skal la en hund løpe fritt som ikke er tilgjengelig. Hver hund, uansett hvor veloppdragen han kan, kan noen ganger gå etter et spill, men dette skal aldri være regelen. Hvis du ikke har hunden din under kontroll og lar den løpe fri i ville områder, synes jeg den er grovt uaktsom.
I byer er det selvfølgelig også forskrifter som angår hunden. Mange byer forbyr hold av såkalte "kamphunder" og krever en generell bånd. Generelt bestemmer denne byforordningen at hunder må holde seg borte fra gater, syklister og gående og må holdes i kort bånd. I parker reguleres dette ofte av skilt ved inngangen. I mange parker har hunder lov til å løpe fri og er derfor unntatt byens båndkrav. For eksempel hunder leid i München på alle offentlige steder som barnehager, fotgjengerfelt, i heiser eller festivaler og i offentlige bygninger. Alle hunder som er på raselisten må jeg holdes i en kort bånd overalt – også i parkene.
Hunder får løpe fri i forskjellige parker i München, f.eks. i den engelske hagen, i Allacher Forst hundekjøringsområde, i Solln, i Fürstenrieder Forest eller i Hirschgarten. Hjorthagen er til og med et spesielt opprettet hundeområde. Det må imidlertid holdes bånd i Westpark og i Nymphenburger Park. Du kan finne ut mer på internett og i styrene til de enkelte parkene. I utgangspunktet må du si at München er en by for hunder og generelt veldig hundevennlig.
Hvis du går til en veterinær med hunden din, som knapt kan unngås med årene, er det ting du må vurdere. Veterinæren er alltid ansvarlig og erstatningsansvarlig. Dette trer i kraft hvis veterinæren ikke har informert hundeeieren riktig. Han er også erstatningsansvarlig dersom han gjør en feil i behandlingen. Dette er imidlertid ikke tilfelle i akutte nødsituasjoner. Naturligvis har en veterinær også en informasjonsplikt. Dette er forstått som utdannelsen om alle eksisterende bivirkninger av en behandling. Veterinæren må forklare varighet, bivirkninger, sene effekter og selvfølgelig kostnadene for behandlingen. Et eksempel på en behandlingsfeil er overdreven administrering av bedøvelse, noe som fører til hundens død. I et slikt tilfelle er veterinæren ansvarlig, men bevisbyrden ligger hos hundeeieren, noe som i praksis vanligvis viser seg å være vanskelig.
RELATERTE PUNKTER
-
Ferier i Holland – høytider med hunder i breskens
Ferier med hunder i Breskens Ferier med hunder i Holland Tilbring ferien med hunder i et av våre feriehus i Holland, som ligger i det vakre…
-
Ferier med hunder i leiligheter og hus
En ferie er vakker når du kan nyte den sammen med alle dine kjære. Dessverre må ofte mannens beste venn og kamerater…
-
Ferieparker feriesteder i Tyskland med hund
Du vil finne et helt utvalg av ferieleiligheter i ferieparker i overnattingsstedskatalogen. Spesielt i Tyskland, fra feriebyer på Nordsjøen og…
-
En barnebok om opplevelser relatert til bærekraft, bærekrafteventyr
Barnas bærekraftbok Vi er studenter fra Sverige, Island, Tyskland og USA som er påmeldt ved Universitetet i Lund i Sør-Sverige…