family4travel

#gutgemacht: Hva skjer med oss (og hva er ikke)

Séverine av Mamma på steinen opplever at i hennes hverdagslige familieliv er mye hype – men at det også er minst en ting som fungerer veldig bra. Noe der hun som mor bare gjorde alt riktig. Man skal også være klar over slike ting, sier Séverine, og det tror jeg også. Vi har lov til å feire som mødre og fedre! Mitt bidrag til bloggparaden #gutgemacht.

Det meste av tiden er det slik: Du ser på andres barn og undrer deg over hva de kan gjøre. Hvor fantastisk det er. Og med hvilken måte mor og far står ved og ikke engang anser det som verdt å nevne.

De egne barna derimot ønsker ikke å jobbe, ikke maler, ikke maler, ikke drar til sportsklubben, foretrekker å skramle ved billettdisken i supermarkedet og synes det er morsomt også.

På ingen måte gjorde jeg alt riktig i foreldrerollen!

Innholdet i denne artikkelen

Barna mine er ikke perfekte

Vårt konstante tema er orden og pålitelighet. Siden guttene mine overlater mye å være ønsket.

Spesielt når det gjelder store, løper dette over vitnesbyrdet: uleselig skriving, glemmer konstant sportsutstyret, merker helt.

Når jeg diskuterer på foreldrenes kveld om læringsområdet for det viktige engelske arbeidet på torsdag ikke er for stort, er jeg i utgangspunktet den som spør: "Hvilket viktig engelskarbeid på torsdag?"

Hjemme sier Janis da: "Jeg trenger ikke å lære, jeg kan gjøre mer enn halvparten av poengene, det er nok" (og deretter umiddelbart bare tre feil, som tar all vinden ut av seilene mine, grrr!).

Dette er likt med Silas, selv om han heldigvis av natur bryr seg litt mer om eiendelene sine. Så er det bare klassikere på kvelden like etter åtte (eller til frokost): "Å, jeg trenger straks en gul Papphefter / din samling av hinduistiske guder / din signatur på samtykke, som jeg dessverre i skolegården i en sølepytt falt og derfor kastet jeg bort. "

Noen ganger er jeg en vakker korpsmor

Den dårlige tingen er: Jeg er ikke litt bedre. Noe kommer fra noe, og sånn. I det meste sendte læreren forespørselen om den gule pappfilen osv. På e-post for dager siden, og jeg burde faktisk vite.

Men jeg har alltid så mye på listen, så mange prosjekter samtidig, at noe alltid glir nedover ryggen. Noen ganger er dette dessverre barna. De er øverst på listen over prioriteringer, men noen ganger er jeg for sjenert.

Jeg har allerede gjort det og gikk på skolen for å hente Silas. I den anledningen diskuterte jeg kort med den ene læreren noe om den nye skoleflyeren, hvis tekst jeg tok vare på, og snakket med Hortnerin om teaterprosjektet mitt, og da kom Janis, klaget over migrene og ville hjem tidlig. Og så kjørte jeg tilbake – med Janis, men uten Silas. Jeg glemte mitt eget barn på skolen.

Dette er øyeblikkene når jeg er overbevist om at jeg er den verste moren i verden.

Men faktisk er jeg ikke så dårlig

Det er andre ting som glir. Og du bør virkelig ta hensyn til dette mye oftere!

Det jeg var (og er) virkelig god på er en konsekvens. Guttene mine vet alltid hva de handler om, og det er det jeg sier.

"Men dere er strenge foreldre," har jeg ofte hørt i løpet av morsrollen. Noen ganger i beundrende, noen ganger skylden toner. Det var og er bare pålitelige regler hos oss.

Spiser bare ved bordet.
Alle barna blir sittende til alle barna er ferdige med mat.
Alt blir prøvd (og hvis det bare er den berømte odds-Fitzelchen).
Når du kommer inn i et rom, sier du hei.
Når du får noe, sier du takk.
Hvis du vil ha noe, kan du gjerne komme med forslaget, men det betyr ikke nei, og å slukke er ikke verdt det.
På billettkontoret er ingenting kjøpt i prinsippet.
Med full munn snakkes det ikke.
Vi slapp hverandre.
Klokka åtte er laget i skaftet, med lys av og hvile i kassen.

Helt en selvfølge, som ikke lenger er selvinnlysende i dag.

Noen ganger var det vanskelig

I spedbarn var dette ofte ubehagelig for oss foreldre, og det har noen ganger kostet oss ganske nerver. Det ville være så lett å mate barnet under bordet med kjeks, hvis du endelig vil snakke i fred. Eller å flytte leggetiden bakover når det er besøk. Eller barnet til å skyve stangen i 80 cent stykket i hånden, slik at skrikingen stopper. I stedet forlot jeg (en eller to ganger) supermarkedet med et brølende barn og ingen shopping. Og (mye oftere) ga avstand fra sosiale kontakter, fordi jeg i mellomtiden la det slitne barnet mitt i seng i stedet for å holde det underholdt med søtsaker.

Det var også unntak, selvfølgelig. Men de ble da tydelig navngitt som sådan, og kom aldri gjennom krangel.

Barn som legger seg i seng

Jeg tror at vår faste familieregler – spesielt i min kreative-kaotiske grunnleggende disposisjon – har gitt barna mine en pålitelig ramme og har gjort dem bra.

Selvfølgelig har de avhørt dem igjen og igjen og noen ganger gnidd mot det. Selvfølgelig gjentar jeg fortsatt forskjellige regler i kontinuerlig løkke (spesielt de med "hallo"). Men i mellomtiden er de (mesteparten av tiden) blitt kjøttblodige.

Og nå høster vi.

Allerede på vår store tur til Europa hadde vi stor nytte av at gutta visste hva vi forventet av dem. Hvis vi var en sofa surfer et sted, sa vi klokka åtte om kvelden: "Barn, skift klær, puss tennene og søvn!" Og barna gikk og pusset tennene og gikk i dvale.

Noen ganger kranglet de til og med i sengen med hverandre. Men som regel fungerte pålitelig med våre daværende 10- og 7-åringer.

Når vi kommer til gjesterommet Couchsurfing om kvelden, sover luftbedfraksjonen i salig fred og har båret seg dit. runs.

Utdanning er verdt

Familielivet fungerer bare mye jevnere når det er litt disiplin.

Dette gjelder selvfølgelig for begge sider. Ofte ordner vi opplegg: Nå skal det til museet, og du er så flink at du kan nevne fem ting som imponerte deg etterpå. Etterpå blir det kake på kafeen og en runde med lekeplasser. ”Eller så. Det fungerer. Og det synes jeg er flott!

Nå kan jeg og Martin gå ut i løpet av uken. Barna tar seg til sengs og det fungerer også. Vel, de er allerede 13 og 11. I mellomtiden, hvis jeg begynner bestemor på det og kommer opp trappene klokka halv åtte, blir middagen pent lagt bort, lysene slukket og guttene sovnet nesten alltid.

For øvrig er en annen stor bonus med vår tidlige tapperegel at guttene kommer ut av sengen tidlig på morgenen uten problemer. Janis reiser seg ofte klokka fem, halv fem, kler seg, mater katten og nyter en rolig stund med en bok. Jeg må vanligvis pusse Silas klokka tjue og seks, men da blir han også fornøyd. Ingen kamp for å få barna på vei, ingen skole i halv søvn.

#gutgemacht!

Så kjære mødre og fedre, nå er det din tur! Hva skjer egentlig bra hjemme? Med alt det hverdagslige kaoset og alt tilsynelatende vanskelig å håndtere følelser av foreldrenes utilstrekkelighet: Hva kan du fortjene å klappe på ryggen? Skriv det ned og bli med på bloggparaden til MamaOnTheRocks! Eller i det minste gå kort inn på deg og tenke på det selv. For sikker på at det er noe der. Viktige prinsipper. Eller små ting som fortjener å bli gjort oppmerksom på. Eller bare mye.

Opera fungerer ikke som dsds “, kultur

Site: www.merkur.de For å gi deg en bedre brukeropplevelse bruker vi informasjonskapsler. Ved å bruke våre tjenester godtar du vår bruk av…
Hva skjer hvis barn får lov til å spise søt mat i en dag? Mamma-blogg, den praktiske familiebloggen!

Hva skjer når barn bare får spise søtsaker i en dag?? Gjennomgang: Vår søte dag 2018! Hva ville du sagt hvis barna dine spurte deg om de ville det I en…
Løp for nybegynnere (og alle som ikke liker å løpe)! Mamma-blogg, den praktiske familiebloggen!

Løper for nybegynnere (og de som ikke liker å løpe)! Løping for nybegynnere: Min vei til halvmaraton! I januar er jeg gjennom en kjede av tilfeldigheter…
Samle øyeblikk, ikke ting! “- reportasjefotograf julía erz i et intervju

Samle øyeblikk, ikke ting! – reportasjefotograf Julia Erz i et intervju Hvis du snakker med andre fotografer om den nåværende trenden med…