Feber babyen, ferie

Uansett hvor mye du forbereder deg på en ferie med sine Littles. Å gjøre ting ender alltid opp på en annen måte enn du skulle ønske. Eller introduser deg selv.

Det er som den uskrevne regelen i foreldreuniverset. Når vil disse forferdelige skjebneherrene allerede slutte å plukke på oss stakkars foreldre??

Jeg kan ikke si at jeg var helt naiv rundt mulighetene, vi trodde bare at vi kanskje hadde funnet ut av det. Eller noe.

Dumme foreldre, ikke sant?

Fordi selvfølgelig babyer blir syke og smelter sammen og / eller andre forferdelige hendelser som husker å holde potensialet for å ignorere dem. Det var jeg i hvert fall. Det var jeg alt pakket og bevæpnet med pjokk- og babyarsenalet mitt rundt moret, matet og chillax.

Dessverre startet Lil ‘Abner med en lett feber dagen før vi dro, og det har ikke gått siden hennes dårlige side. Det ble verre (103) den dagen vi dro (i går), og øynene hennes gråt mye, så vi dro til legen igjen med resepter for ørebetennelse. Hva gjør tanken på å fly og all denne turbulensen virkelig spennende? Overraskende synes ikke endringen i lufttrykk for start og landinger å plage henne eller hennes bror. Puh. På den annen side har jeg alltid vanskelig for å gjøre det. Nevnte jeg at hun puket på meg? Normalt, ja? Slutt min ved å klemme den, jeg vet.

Alt i alt – bortsett fra et kort øyeblikk (en periode med ganske kraftig smelting av, pukes og episk poonami på et veldig trangt sted), mellom Mr. og jeg der vi så på hverandre og begge sa, "Jeg er så over det". Begge kullene våre klarte seg ganske bra. troopers.

Men er det verdt å velge vår endelige destinasjon på et all inclusive i Mexico? Bomben diggity. Jeg mener, akkurat nå blogger jeg fra kortstokken min med utsikt over et dekadent basseng og uendelige svingete palmer. Musikk for ørene mine. Det er et veldig familievennlig feriested, selv om det var som å få ut tennene. (Selv om de hilste på oss med iskald champagne for å vinne). Da vi ankom nær midnatt, måtte vi vente i over en time på Abby Crib, noe som heldigvis – hun følte seg litt bedre enn tidligere på dagen og var fornøyd med å utforske rommet med sin bror. Sovte de? Naaaaay.

igjen. Dumme foreldre, riktige?

Trenger du en vannkoker for å koke vann etter Abbys formel? Behandlet som om jeg var fra Mars. Det tok tre runder med concierge-stab for å ta med meg andre whoozits og tingies (sammen med at jeg deltok i charades og akrobatikk) før de hentet det jeg fikset. Elektrisk. Kettle. Jeg er sikker på at språkbarrieren hadde noe med det å gjøre, men likevel. Bebe min måtte spise.

Også? Selv om jeg ikke virkelig kan skylde på ansatte for å ville holde oss godt smurt (øl hei!), Er den evige banken på døra og telefonen ringer (høyt) ikke vår venn i Nap-perioden. Jeg klager virkelig på typen romservice jeg drømmer om? (Stadig kald levering av øl). Jeg tror jeg er det. Siden vi absolutt ikke blir knust hver dag med kullene våre under føttene, Mmk? Det tok et par spørsmål, men jeg fikk endelig et Ikke forstyrr Kort fra personalet, og hei-hun våknet bare til feber-babyen og hennes bror to ganger. Ikke et stort problem. Å sette dem ned igjen er en lek. Litt vind. kake å gå. Slik må de tenke.

Dum må ikke være foreldre, ikke sant?

Mer om de her.

Babyer, regelen: Chubster Edition
10 motbydelig, morsom & rare fakta om morsrollen
Åpent brev til (overdrevne) tause laktivister

Følg gekeriet mitt på meg blog , den Twitters – eller besøk meg på Facebook , pinte~~POS=TRUNC eller Instagram.

RELATERTE PUNKTER

Like this post? Please share to your friends:
Christina Cherry
Leave a Reply

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: